lipoproteiner – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Lipoprotein. Lipoproteinpartikler er bygd opp av en kjerne med triglyserid og forestret kolesterol omgitt av en membran av fosfolipid og kolesterol og spesielle proteiner, apolipoproteiner.
Lipoproteiner er små partikler som frakter fettstoffer i blodet. Kolesterol og triglyserider er to viktige typer fettstoffer som er avhengig av transport i lipoproteiner.
Faktaboks
Uttale
lˈipoprotein
Det finnes flere ulike typer lipoproteiner, men de vanligste å måle i norske laboratorier er LDL og HDL. Et tredje lipoprotein, lipoprotein lille a, ofte forkortet Lp(a), kan også måles på større laboratorier. Både LDL, HDL og Lp(a) kan måles med blodprøve. Dette gjøres for å beregne risiko for hjerte- og karsykdommer og for å vurdere effekten av kolesterolsenkende behandling.
Oppbygning
Til venstre er fosfolipid, kolesterol og triglyserid skjematisk fremstilt. Et fosfolipid har et vannelskende hode og en vannavstøtende hale. Kolesterol består av ringer av karbonatomer. Triglyserider består av glyserol og tre fettsyrer. Når en fettsyre har en knekk på seg, slik som i fosfolipidet og triglyseridet fremstilt her, skyldes det at fettsyren er umettet. Fosfolipider kan danne kuler eller sfærer hvor hodene vender ut mot vannfasen, mens halene gjør innsiden «fettvennlig».
Lipoproteiner er sfæriske partikler. De består av et ytre lag med fosfolipider. Dette er en type molekyler som har et vannelskende «hode» og en vannavstøtende «hale». Ettersom hodene liker vann, er de vendt ut mot blodet som i stor grad består av vann. Halene vender inn mot kjernen av lipoproteinet. Her lagres triglyseridene og kolesterolet som er fettløselig.
På overflaten av lipoproteinpartikkelen er det også egne proteiner som fungerer som et bindingsverk for partikkelen. Disse proteinene kalles apolipoproteiner, og noen av disse kan også analyseres med rutinemessige blodprøver. Det finnes en rekke typer apolipoproteiner, men det er kun to man måler konsentrasjonen av rutinemessig i Norge: apolipoprotein A1 og apolipoprotein B. Man måler ikke konsentrasjonen av apolipoprotein E, men i noen situasjoner kan det være nyttig å vite hva slags variant av apolipoprotein E man har arvet. Dette undersøkes med en gentest.
Typer
Det er i hovedsak fire lipoproteiner som er viktige: kylomikroner, VLDL, LDL og HDL. Disse har ulike egenskaper, størrelse og ulikt innhold av fettstoffer. I de tre førstnevnte (kylomikroner, VLDL, LDL) er apolipoprotein B viktig, mens i HDL er apolipoprotein A1 viktig.
Partikler som inneholder apolipoprotein B frakter triglyserid ut til celler som trenger energi, mens partikler med apolipoprotein A1 fjerner det overflødige kolesterolet fra cellene ut i kroppen. Lipoproteinene i blodet kan derfor deles i to hovedtyper: de med apolipoprotein B og de med apolipoprotein A1.
Lipoproteiner kan deles inn i to typer basert på hvilke apolipoproteiner de har på overflaten. Kylomikroner, VLDL og LDL har apolipoprotein B, mens HDL har apolipoprotein A1. Inni lipoproteinene er det varierende mengde kolesterol og triglyserider.
Funksjon
Triglyserider vi spiser i maten spaltes av enzymer i tarmen til glyserol og frie fettsyrer. Disse danner så miceller som tas opp av tarmceller. Inni tarmcellene omdannes frie fettsyrer og glyserol igjen til triglyserider og pakkes inn i kylomikroner. Kylomikronene sendes ut av tarmcellene og fraktes i lymfeårer.
Når cellene i tarmveggen tar opp fettstoffer fra maten vi spiser, pakkes fettstoffene sammen i store lipoproteiner som kalles kylomikroner. Det er tarmcellene som lager kylomikronene. Dette er de største lipoproteinpartiklene og de som inneholder mest triglyserider. Kylomikronene fraktes først med lymfen fra tarmen og deretter i blodet.
I blodåreveggene rundt i kroppen finnes det et enzym som kalles lipoproteinlipase. Dette fjerner gradvis triglyserider fra kylomikronene, slik at disse blir mindre og til sist blir en kylomikronrestpartikkel. Denne tas i sin helhet opp i leveren. Fettet som havner i leveren pakkes deretter inn i en ny partikkel, VLDL (very low density lipoproteins). Også VLDL inneholder for det meste triglyserider.
Enzymet lipoproteinlipase fjerner også triglyserider fra VLDL, og etter hvert som partikkelen sirkulerer, blir den mindre før den ender opp som LDL (low density lipoprotein). LDL-partikkelen har lite triglyserider, men mye kolesterol er igjen. LDL kan fjernes fra sirkulasjonen med et mottakermolekyl på levercellene som kalles LDL-reseptor. LDL kan også feste seg på innsiden av arterier slik at kolesterolet gir aterosklerose.
Kolesterol kan også fraktes vekk fra kroppens celler ved hjelp av HDL (high density lipoprotein). Disse lipoproteinene er ganske små og består av en stor overflate med fosfolipider og apolipoproteiner, deriblant apolipoprotein A1. HDL fraktes med blodet til leveren. Her kan kolesterolet skilles ut i gallen.
Kolesterolet i HDL- og LDL-partiklene er likt, men ettersom de befinner seg i ulike lipoproteiner får de ulike roller i kroppen.
Fettstoffer i maten blir tatt opp av tarmceller og sendes ut i lymfeårene som kylomikroner. Kylomikron er en type lipoprotein. I de minste blodårene, kapillarene, gir kylomikron fra seg fettstoffer (triglyserider) til celler i vevene og blir til en kylomikronrestpartikkel. Denne tas opp av leveren. Leveren kan sende ut fettstoffer i form av lipoproteinet VLDL. Også denne gir fra seg triglyserider til vevene og blir til LDL. LDL kan så tas opp av leveren igjen.
Måling
Lipidprofil
Det er ganske vanlig å måle blodets innhold av fettstoffer (lipider). Som regel måler man totalkolesterol, LDL- og HDL-kolesterol og triglyserider. Samlet kaller man de fire analysene for en «lipidprofil». Dette kan gjøre hos fastlege eller på sykehus. Vanligvis gjøres dette for å undersøke hvilken risiko man har for å få hjerte- og karsykdom i fremtiden.
I Norge oppgis svarene som antall molekyler per liter. Antallet molekyler oppgis i millimol. I en del andre land oppgis verdien i milligram per desiliter. Nivået av de fire målingene er innbyrdes avhengige av hverandre og kan derfor settes opp i en ligning (Friedewalds formel):
\[\text{totalkolesterol} = \text{LDL-kolesterol} + \text{HDL-kolesterol} + \frac{\text{triglyserid}}{\text{2,2}}\]
Formelen kan ikke brukes ved triglyseridverdi over 4,5 mmol/L. Totalkolesterol (ofte kalt «kolesterolverdien» eller «kolesterolet») er summen av alle kolesterolmolekylene i en blodprøve, altså både LDL- og HDL-kolesterolet. Verdien oppgis i millimol per liter (mmol/l). Gjennomsnittsverdien av totalkolesterol hos voksne under 50 år var 5,00 mmol/l for menn og 4,84 for kvinner i Norge i 2019.
Triglyserid er det andre viktige fettstoffet i lipoproteinene. I gjennomsnitt stiger verdien av triglyserider i blodet stiger med 0,3 mmol/L etter måltid. Målingen kan standardiseres ved at pasienten faster i 12 timer eller mer før målingen, men det anbefales i økende grad å bruke ikke fastende prøver. Gjennomsnittsverdien av dette hos personer under 50 år var 1,82 mmol/l hos menn og 1,25 hos kvinner i 2019.
LDL og HDL er lipoproteiner som frakter kolesterol og triglyserider i blodet. VLDL lages i leveren og sendes ut i blodårene. I blodårene gir VLDL fra seg triglyserider til kroppens celler. I takt med dette blir den mindre og ender opp som LDL. HDL frakter kolesterol tilbake til leveren.
Metode
Tidligere målte man mengden av hvert lipoprotein ved å sentrifugere en blodprøve og se hvilke proteiner som var lettest (lavest tetthet) og tyngst (høyest tetthet). De lette partiklene fikk navnet LDL, mens de tunge ble kalt HDL. I dag måles konsentrasjonen enzymatisk.
Hver LDL-partikkel har bare ett apo B. Derfor kan man måle konsentrasjonen av apo B for å finne antall LDL-partikler. Siden HDL-partikler har mer enn ett apo A1 kan man ikke finne antall HDL partikler på samme måte.
Det tredje apolipoproteinet som kan måles er apolipoprotein E. Dette er bundet til flere typer lipoproteinpartikler, og er knyttet til risiko for Alzheimers sykdom. Mens apo B og apo A1 måles som konsentrasjon i blodet, måles apo E med en gentest fordi det er bare noen typer apo E som har klinisk verdi.
Inntak av fettstoffer
I et normalt kosthold spiser man rundt 200–300 ganger mer triglyserid enn kolesterol. I gjennomsnitt spiser vi 0,2–0,3 gram kolesterol per dag, mens vi spiser om lag 70–100 gram triglyserider per dag. Med tanke på fettet vi konsumerer er det altså triglyserid som må fraktes ut til cellene via blodet. Likevel er det mer kolesterol enn triglyserider i blodet når man ser på gjennomsnittsverdiene i den norske befolkning. En forklaring på det er at lipoproteinenes oppgave er å frakte triglyserider ut i kroppen til forbrenning, til muskler og celler som hele tiden ha påfyll av energi. Alle celler, bortsett fra røde blodceller og blodplater, kan selv lage kolesterol dersom de har nok energi. Ettersom triglyseridene i blodet hele tiden blir brukt opp, forsvinner de fra blodet. Ved overskudd av energi kan triglyserider lagres som energireserve, ofte rundt magen.
Kolesterol blir derimot ikke brukt opp, og kan ikke brukes til å lage energi på samme måte som triglyseridene. Fordi kolesterolet ikke forsvinner gjennom energiproduksjon i celleåndingen, blir kolesterolet i stor grad værende i blodet, og vil da kunne avleires i arterieveggene. Kolesterolet har flere roller:
- Det fungerer som «bæremolekyler» i lipoproteinpartiklene for at triglyseridene skal kunne transporteres dit det er behov for energi i kroppen.
- Kolesterol er nødvendig for absorpsjonen av triglyserider i tarmen sammen med gallesyrer (som lages av kolesterol).
- Kolesterol er viktig i produksjonen av mange steroidhormoner.
Hjerte- og karsykdom
Hvis man undersøker voksne over en tidsperiode på fem år, vil hver økning i LDL-kolesterol på 1 mmol/l øke risikoen for hjerte- og karsykdom med drøyt 20 prosent. Omvendt vil en reduksjon på 1 mmol/l medføre drøyt 20 prosent redusert risiko. Når det er slikt samsvar mellom konsentrasjon og risiko kalles det for en lineær sammenheng. Fordi det er en lineær sammenheng mellom blodets konsentrasjon av LDL-kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdom, vil en endring på 2 mmol/l slå ut med 40 prosent endring i risiko.
Grunnen til at effekten beskrives i løpet av en tidsperiode på fem år, er at dette er en tidsperiode som er håndterbar i randomiserte kontrollerte studier. Denne studietypen er nødvendig for å beregne en eventuell kausal sammenheng. Ny forskning med genetiske instrumenter, såkalte mendelske randomiserte studier, viser imidlertid at dersom observasjonstiden økes fra fem til femti år, så vil 1 mmol/l reduksjon i LDL-kolesterol gi 50 prosent reduksjon i risiko for hjerte- og karsykdom.
Siden slutten på 1900-tallet har det vært kjent at hjerte- og karsykdom meget stor grad kan forebygges og unngås. I hele den vestlige del av verden har det vært observert en kraftig nedgang de siste drøyt 30 årene grunnet aktiv forebygging. Likevel er dette den sykdomsgruppen som tar flest liv globalt. Derfor er god kontroll på kolesterolverdiene viktig for folkehelsa.