blindhet – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Blindhet er svært uttalt synsnedsettelse. I likhet med de fleste andre land anvender Norge Verdens helseorganisasjons (WHO) inndeling av synshemning i fem ulike grader av svaksynthet og blindhet.
På personbasis gjelder WHOs kategorisering av synsevnen i individets beste øye ved bruk av korrekt brille.
Medisinsk sett er det ofte også av interesse å registrere synet i hvert øye for seg, for eksempel ved undersøkelser som gjelder utvidet førerkort eller ansettelse i yrker med detaljerte synskrav til begge øyne.
Gradering
Kategori 1–2 regnes som grader av svaksynthet og ikke som blindhet.
I blindhet kategori 3 er synsstyrken på det beste øyet med korrekt brille dårligere enn 3/60 av normalt syn og minst 1/60. Den svaksynte kan da telle fingre (har såkalt fingertelling) på minst én meters avstand. Kategori 3 foreligger også når synsfeltet er mindre enn 20 grader, men større enn 10 grader, og ved total hemianopsi, det vil si at den ene halvdelen av begge øynes synsfelter er falt bort.
I blindhet kategori 4 er synsstyrken på det beste øyet dårligere enn 1/60, men øyet oppfatter lys (har såkalt «lyssans»). Den synshemmede kan altså oppfatte lys, men kan ikke se detaljer av noen gjenstander.
Ved blindhet kategori 5 foreligger total blindhet i begge øyne, og den synshemmede oppfatter altså ikke lys. Hvis det ene øyet ikke har lyssans, mens det andre øyet har bedre syn, er det synet i det beste øyet som avgjør hvilken grad av synshemning personen eventuelt skal registreres i.
Årsaker til svaksynthet og blindhet
Man antar at det i verden totalt er opp mot 300 millioner synshemmede personer, hvorav cirka 250 millioner er svaksynte og cirka 40 millioner er helt blinde. Omtrent 90 prosent av verdens svaksynte og blinde bor i lavinntektsland, og flertallet tilhører den eldre del av disse landenes befolkning. Trolig er rundt 90 prosent av disse personene svaksynte, resten er totalt blinde i begge øyne. Her er de to hyppigste årsakene til redusert synsevne ikke-korrigerte brytningsfeil og ubehandlet grå stær, altså årsaker som i land med høyere velstand og bedre samfunnsmessig organisering godt lar seg korrigere.
I vår del av verden er diabetes, makuladegenerasjon og grønn stær tallmessig viktige årsaker til redusert syn, men medfører sjelden total blindhet.
Kategori 1 – 4 skyldes gjerne uttalte uklarheter i øyets hornhinne eller linse (grå stær), eller uttalt svekkelse av netthinnens gule flekk (makuladegenerasjon). Tidligere var utvikling av amblyopi en tallmessig meget viktig årsak til énsidig synssvekkelse grad 1-3, men de senere tiårs innskjerpede kontroll av synet til alle 4-åringer har heldigvis i vesentlig grad redusert forekomsten av amblyopi. Bedret behandling og oppfølging av diabetes mellitus har også redusert forekomsten av synssvekkelse ved denne sykdommen. Intensivert bruk av verneutstyr har i vesentlig grad redusert forekomsten av synstruende yrkesskader.
Blindhet grad 5 i begge øyne skyldes oftest medfødte misdannelser, uttalte sykdommer eller skader av netthinnene og/eller av synsnervene, sjeldnere medfødte misdannelser eller sykdommer/skader som rammer de bakre delene av synsbanene eller synssenteret.
Hjelp og hjelpemidler til svaksynte og blinde
Både det offentlige Norge og Norges Blindeforbund har en rekke tilbud til synshemmede. Hos svaksynte og blinde barn må tiltak umiddelbart settes i sving for å legge til rette for best mulig fysisk og psykisk utvikling, herunder også å stimulere barnet til bruk av sine øvrige sanser (hørsel, berøring, bevegelse, lukt og smak). Mens man tidligere satset på spesialskoler og sentraliserte institusjoner, ønsker man nå å inkludere flest mulig av de svaksynte i det ordinære utdannelsessystemet fra grunnskole til universitetsnivå. For alle nyblinde arrangeres kurs for å gjøre dem mest mulig selvhjulpne, herunder også å lære dem til å bevege seg og ferdes omkring («mobilitytrening»). Det finnes en rekke hjelpemidler til bruk for synshemmede. Disse kan distribueres både fra hjelpemiddelsentraler og fra Blindeforbundet. Tradisjonelle hjelpemidler som blindeskrift, lydbøker, hvit blindestokk, førerhund og ulike former for spesialbriller, luper, lupelamper og lese-TV er stadig aktuelle, men i de siste få tiårene har hjelpemidler som ordinære mobiltelefoner, lesebrett, datamaskiner og ikke minst talestyrt varianter av slike gjort livet adskillig lettere for en stor del av de svaksynte og blinde i vårt land.