homeostase – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Homeostase er organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold i det væskemiljøet som omgir de enkelte celler, det såkalte «indre miljø».
Faktaboks
av gresk homos, ‘samme’, og stasis, ‘stillstand’
Både surhetsgrad, temperatur, kjemisk sammensetning og annet i det indre miljø er nøye regulert og varierer lite over tid, noe cellene er avhengige av for å fungere normalt.
En rekke organer, som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen.
I psykologien er homeostaseprinsippet især blitt brukt til å forklare motivasjon. Når kroppen befinner seg i mangel- eller overskuddstilstander, oppstår behov for eller drifter til å bringe kroppen tilbake i likevekt, for eksempel spise, urinere og så videre.
Forholdet mellom den fysiologiske behovstilstanden og psykologiske driftstilstanden har vært et sentralt tema for psykologisk forskning.