intercellulærsubstans – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Intercellulærsubstans er en histologisk betegnelse på den massen eller substansen som fyller opp mellomrommet mellom cellene i en vevsstruktur (også kalt ekstracellulær matriks), spesielt i binde- og støttevev.
Faktaboks
Uttale
intersellul_æ_rsubstans
av latin inter, ‘mellom’ og cellulær, ‘som har med cellen å gjøre’
Intercellulærsubstansen er sammensatt av formløse elementer (grunnsubstans) og fiber av forskjellig slag, og spiller derfor en viktig rolle for binde- og støttevevets stabiliserende egenskaper. Fiberstrukturen består av proteiner og mukopolysakkarider. Sammensetningen kan variere, alt etter de trykk- og strekkreftene som vevet normalt skal tåle. Intercellulærsubstansen er også bestemmende for vanninnholdet i vevet, for elastisiteten og for vevets evne til å gjenvinne sin form.