kondrokalsinose – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Røntgenbilde av kne som viser små forkalkninger i begge menisker hos en 65 år gammel mann som også har artrose.
Kondrokalsinose er en sykdom som kjennetegnes ved kalkavleiringer i form av kalsiumpyrofosfat i leddbrusk, menisker og mellomvirvelskiver.
Faktaboks
Uttale
kondrokalsinˈose
av kondro-, 'brusk' og kalsinose
Også kjent som
pyrofosfatkrystallartritt, pyrofosfatartritt, tidligere: pseudogikt
Typisk for sykdomsbildet er anfall med leddbetennelser som minner om urinsyregikt. Denne likheten med urinsyregikt gjorde at tilstanden tidligere ble kalt pseudogikt. Kondrokalsinose kan også påvises sammen med artrose eller uten symptomer.
Forekomst
Forekomsten av kondrokalsinose øker med alderen og er sjelden før 40-årsalderen. Blant personer over 85 år kan kondrokalsinose påvises hos mer enn 20 prosent. Det finnes imidlertid en sjelden, arvelig form som angriper personer allerede i 30–40-årsalder. Kvinner og menn får kondrokalsinose omtrent like hyppig.
Årsaker
Sykdomsårsaken er nedslag av kalsiumpyrofosfatdihydrat og forkalkninger, til forskjell fra urinsyregikt, der urinsyrekrystaller utfelles. Begge tilstandene kalles krystallartritt eller krystallgikt. Kondrokalsinose ses nesten bare i bruskvev.
Sykdommen er hyppig hos mennesker som har artrose, og den kan utløses av skader, operasjoner og akutte sykdommer.
Symptomer
Symptomene kan være akutt hovne, røde, varme og ømme ledd. Under slike kraftige anfall kan uvelhet og lett feber forekomme. Blodprøver viser da vanligvis forhøyet CRP og senkningsreaksjon. Slike anfall ligner urinsyregikt, men høye verdier for urinsyre i blod og urinsyrekrystaller i leddvæske forventes ikke ved kondrokalsinose.
Sykdommen kan også foreligge uten symptomer og påvises da tilfeldig ved bildediagnostikk, som røntgenbilder eller ultralydundersøkelse. I andre tilfeller foreligger samtidig artrose. Det er først og fremst store og mellomstore ledd som angripes, spesielt kneledd og håndledd.
Diagnostikk
Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer, bildediagnostikk og ved å påvise de typiske rombeformede krystallene av kalsiumpyrofosfatdihydrat i leddvæsken (ved mikroskopi i polarisert lys).
Behandling
Ved anfall er det nødvendig med avlastning, og nedkjøling av varme ledd kan dempe betennelsen. Betennelseshemmende medikamenter som NSAIDs kan brukes og lindrer ofte godt, men hos eldre personer må en være spesielt oppmerksom på risikoen for bivirkninger. Tapping av leddvæske og injeksjon med kortikosteroider er effektiv behandling. Kolkisin eller prednisolon er alternativer, hvorav kolkisin også kan forebygge anfall.
Prognose
De akutte anfallene er svært plagsomme, men ikke farlige. Den kroniske formen kan medføre leddskader, som ved artrose eller leddgikt.