leddvæske – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Illustrasjonen viser et ekte ledd, også kalt synovialledd. To bruskkledde knokler er forbundet med en leddkapsel. Denne består av bindevev utvendig og en synovialhinne innvendig. I leddhulen innenfor synovialhinnen er det synovialvæske, også kalt leddvæske. Illustrasjonen viser en betraktelig økt mengde leddvæske enn det som er normalt.
Leddvæske er en tyntflytende væske som finnes i leddhuler. Den smører leddet slik at knoklene glir effektivt mot hverandre.
Faktaboks
Også kjent som
leddvann, synovia
Forskjellige sykdommer og skader kan føre til økt mengde leddvæske, såkalt hydrops, nedsatt smøreevne og skadelige stoffer i leddvæsken. Analyse av leddvæsken er viktig i diagnostikk av mange leddsykdommer.
Blod i leddhulen kalles hemartros.
Funksjon
Leddvæsken har ekstremt god smøreevne, noe som skyldes hyaluronsyre, lubricin, overflate-aktive fosfolipider og ukjente faktorer. Væsken reduserer friksjonen mellom de ulike delene av leddene og ernærer leddbrusken.
Leddvæsken inneholder stoffer fra blodet, men noe av innholdet dannes også av celler i leddhinnen.
Undersøkelse
Daniel McCarty og kolleger innførte leddvæskeundersøkelse med polarisert lys i 1969, og metoden har holdt seg som «gullstandard» for diagnostisering av urinsyregikt og kondrokalsinose.
Leddvæskeundersøkelse er fortsatt til stor nytte diagnostisering av leddsykdommer, spesielt ved leddgikt med krystaller (urinsyregikt og kondrokalsinose) og leddinfeksjoner. Infeksjon utelukkes ved dyrkning av mikrober og PCR-undersøkelse.
Leddvæske vurderes ut i fra viskositet og farge. Lav viskositet (tyntflytende som vann) er å forvente ved leddgikt, mens seig væske med høy viskositet ses ved artrose. Leddinfeksjon og krystallartitt (urinsyregikt, kondrokalsinose) kjennetegnes ved strekt blakket, hvit-gul væske. Den hvite, blakkede leddvæsken skyldes økt innhold av hvite blodceller. I normal leddvæske er det under 200 hvite blodceller per kubikkmillimeter, mens ved infeksjon kan antallet være over 100 000. Ved ikke-infeksiøs leddbetennelse er forventet antall hvite blodceller mellom 2000 og 100 000 per kubikkmillimeter.
Ved leddbetennelse utskiller mange av de hvite blodcellene signalstoffer kalt cytokiner som medfører betennelsesreaksjon og skader leddene. Blodig leddvæske ses etter skader, blodsykdommer og ved pigmentert villonodulær synovitt som er en sjelden leddsykdom.
Ved ikke-infeksiøs artrittsykdom som leddgikt og krystallartritter kan tapping av leddvæske være avlastende og installasjon av et kortisonpreparat effektivt redusere betennelsen.