laktatdehydrogenase – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Laktatdehydrogenase er et enzym i de fleste av kroppens celler. Det omdanner pyruvat fra nedbrytningen av glukose til laktat.
Laktatdehydrogenase er et enzym som spiller en viktig rolle i nedbrytingen av glukose. Enzymet omdanner pyrodruesyre (pyruvat) som er sluttproduktet i glykolysen til melkesyre (L-laktat). Laktatdehydrogenase forkortes gjerne til LD.
Faktaboks
Uttale
laktatdehydrogenˈase
Også kjent som
LD, LDH
LD finnes i mange vev i kroppen, og dersom cellene skades eller dør, vil enzymet lekke ut og komme over i blodet. LD kan måles i en blodprøve og er en uspesifikk markør for celleskade. Kun høye verdier har klinisk betydning.
Måling
LD måles i blodserum, og enzymaktiviteten oppgis i enheter (units) per liter (U/L). Hos voksne er referanseområdet rundt 105–205 U/L. Ulike analysemetoder gjør at sykehuslaboratoriene har ulike grenseverdier for hva som er normalt (referanseområder) og hva som anses som for høyt. Kun høye verdier har klinisk betydning.
De røde blodcellene har høy konsentrasjon av LD, og langvarig stase i forbindelse med blodprøvetaking eller vanskelig prøvetaking med hemolyse, kan føre til falskt høye verdier.
Klinisk betydning
Siden LD finnes i mange vev, kan konsentrasjonen øke ved flere tilstander. Den sies derfor å være en uspesifikk markør for celleskade. LD analyseres i blod først og fremst ved mistanke om at røde blodceller går i oppløsning (hemolyse), eller ved dårlig produksjon av røde blodceller (erytropoiese). LD måles da sammen med andre laboratorieprøver, som for eksempel fullstendig blodtelling, haptoglobin og retikulocytter.
LD måles også for å følge sykdomsutviklingen ved enkelte kreftsykdommer, spesielt innen blodkreft. Høye nivåer av LD ses også ved leversykdom og hjerteinfarkt. Tidligere ble LD brukt i forbindelse med diagnostisering av hjerteinfarkt, men i dag benyttes troponin som er en mer spesifikk hjertemarkør.
Høye verdier av LD kan sees i blodet etter muskelskade eller muskelarbeid, og det stiger naturlig i slutten av svangerskapet. Generelt har barn høyere verdier enn voksne.
Bakgrunn
Enzymet laktatdehydrogenase finnes i nesten alle kroppens celler, og er hovedsakelig lokalisert i cellenes cytoplasma. Enzymkonsentrasjonen i vevene varierer og kan være 1500–5000 ganger høyere enn det som fysiologisk finnes i blodserum. Høyest konsentrasjon finnes i hjerte- og skjelettmuskulatur, leveren og i de røde blodcellene.
LD er viktig i cellenes celleånding, og fungerer som en katalysator for å omdanne pyruvat til laktat når det er lite oksygen til stede (anaerob metabolisme). Samtidig som pyruvat blir redusert til laktat, vil NADH bli oksidert til NAD+. Enzymreaksjonen er reversibel.
Enzymet er bygget opp av fire subenheter; to H-subenheter og to M-subenheter. Dette gir fem forskjellige former (isoenzymer) av LD.
- LD-1 (H4)
- LD-2 (H3M1)
- LD-3 (H2M2)
- LD-4 (H1M3)
- LD-5 (M4)
Enzymaktiviteten er lik for de fem isoenzymene, men de er lokalisert i forskjellige vev. I hjerte, nyrer og røde blodceller er LD-1 og LD-2 dominerende, mens i lever og skjelettmuskulatur er det mest LD-4 og LD-5.