nevromodulator – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Nevromodulator er et stoff som endrer nervecellens egenskaper i forbindelse med impulsoverføring. Nevromodulatorene virker langsommere enn transmitterstoffer. Uttrykket brukes også om noen legemidler som påvirker nervecellenes aktivitet.
Faktaboks
Uttale
nˈevromodulator
av nevro- og latin modulari, ‘måle, regulere’
Nevromodulatorer oppfyller ikke alle kriteriene for å kunne kalles nevrotransmittere. For eksempel kan noen slike molekyler aktivere reseptorer for glutamat (aspartat) eller GABA (taurin), men de er ikke til stede i synaptiske vesikler og er derfor ikke nevrotransmittere. Nitrogenmonoksid (NO) slippes ut i synapsespalten av den postsynaptiske nervecellen (når det er blitt aktivert av glutamat) og diffunderer til den presynaptiske nerveenden der det aktiverer enzymet guanylsyklase inne i cellene. NO er verken oppkonsentrert i synaptiske vesikler og har ikke en reseptor i cellemembranen og er derfor ikke en nevrotransmitter selv om det har viktige virkninger over synapsespalten. Også monoaminer og nevropeptider kan sies å være nevromodulatorer heller enn nevrotransmittere fordi de (både i hjernen og ellers i kroppen) ofte slippes ut på avstand fra reseptorene sine og ikke alltid er knyttet til én spesifikk synapse.