osteoblaster – Store medisinske leksikon (original) (raw)

Osteoblaster er beindannende celler og forstadier til de vanligste beincellene (osteocyttene). Cellene ligger som et epitellag på overflaten av beinvevet og danner der den første, umineraliserte organiske substansen (matrix), også kalt osteoid, i knokkelen.

Faktaboks

Etymologi

av gresk osteon, ‘ben’, og blastos, ‘spire, frø’

Osteoblastene er store, plasmarike, basofile celler som går over til å bli osteocytter når de «bygger» seg selv inne i sin matrix. Deres aktivitet gir en økning av alkalisk fosfatase i blodet. Sammen med de «beinspisende» osteoklastene bidrar de til å forme den enkelte knokkel.