osteoid – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Osteoid er den første organiske, umodne substansen i beinvevet som dannes av osteoblastene. Denne blir seinere mineralisert.
Faktaboks
Uttale
osteoˈid
av gresk osteon, ‘ben’; her: osteoides, ‘benlignende’
Osteoid utgjør omtrent 1/3 av beinvevets matrix og omfatter grunnsubstansen (proteoglykaner og glykoproteiner) samt kollagene fibre type I.
Siden osteoid representerer et forstadium til det modne beinvevet, vil en økt mengde kunne sees i knokler med redusert tilgang på eller opptak av kalsium, for eksempel ved D-vitaminmangel.