resorpsjon – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Resorpsjon er oppsugning, eller tilbakesugning, til blodårer eller lymfeårer av væske og av oppløste stoffer som befinner seg utenfor disse årene. Spesielt viktige typer resorpsjon finner sted fra nyrenes kanalsystem og fra tarmens hulrom (fordøyelse). Oppsugning av innhold fra tarmen omtales ofte som absorpsjon.
Faktaboks
av latin resorbere, ‘suge tilbake’
Også kjent som
reabsorpsjon
Resorpsjon, blant annet av noen legemidler, kan også finne sted fra munnhulen, nesen og svelget gjennom slimhinnene. Ved blant annet betennelser kan det komme abnorme væskeansamlinger i ulike kroppshuler, slik som for eksempel bukhulen, brysthulen og leddspalter. Slike væskeansamlinger vil også kunne forsvinne ved resorpsjon. På samme måte kan væske som ansamles i for store mengder mellom cellene ute i vevene (ødemvæske), også etter hvert fjernes ved resorpsjon.