veksthemning – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Veksthemming resulterer i lavere kroppshøyde enn forventet. Vanligvis setter man en nedre grense for den normale høydevariasjon ved 150 cm hos menn og 140 cm hos kvinner. Dersom det foreligger en arvelig betinget vekstforstyrrelse, er kroppshøyden ofte betydelig mindre.
Faktaboks
Også kjent som
nanisme, nanosomi, dvergvekst (foreldet betegnelse)
Det er mange forskjellige former for veksthemning. Vekst er et komplisert samspill mellom hormoner og egenskaper i skjelettet. Sterkt redusert lengdevekst kan oppstå både ved mangel på veksthormon og ved sykdommer i skjelettet som ofte er arvelig bestemt, for eksempel akondroplasi.
Man skiller mellom veksthemning med normale størrelsesforhold mellom kroppsdelene (primordial, hypofysær og symptomatisk veksthemning) og veksthemning med unormale proporsjoner mellom kroppsdelene, idet hemningen særlig rammer lemmene.
Veksthemming med normale proporsjoner
Primordial veksthemning
Ved primordial veksthemning er alle kroppsdelene unormalt små ved fødselen og forblir små. Tilstanden kan være både dominant og recessivt arvelig. Kjønnsmodning og intelligensutvikling forløper normalt.
Personer med denne formen for veksthemning betraktes som en yttergruppe innen menneskets normale størrelsesvariasjon.
Hypofysær veksthemning
Hypofysær veksthemning skyldes en tilstand i hypofysens forlapp med nedsatt produksjon av veksthormon. Veksthemningen viser seg allerede i barneårene, og personen bevarer et barnlig preg i kroppsbygningen. Tilstandens karakter blir tydelig med puberteten, fordi kjønnsmodningen nesten alltid er sterkt forsinket eller mangler. Intelligensutviklingen er normal. Veksthormonbehandling er effektivt.
Symptomatisk veksthemning
Symptomatisk veksthemning er en følge av alvorlige sykdommer i barnealderen. Det kan være mage-tarmsykdommer, nyresykdommer og medfødte hjertefeil. Behandlingen må rettes mot grunnsykdommen. Er behandlingen effektiv, kan man ofte få en vekstspurt.
Veksthemning med unormale proporsjoner
Veksthemning med unormale kroppsproporsjoner kan skyldes hormonsykdommer eller medfødte utviklingsforstyrrelser i skjelettet.
Medfødt hypotyreose
Ved medfødt hypotyreose svikter skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon. Dette gir nedsatt funksjon i den beindannende brusken i knoklenes vekstsoner. Dette gjelder særlig i rørknoklene i armer og bein, som blir korte. Tannfrembruddet forsinkes, og fontanellene i kraniet holder seg bløte lenger enn normalt. Det er også vanlig med redusert intelligens, eventuelt psykisk utviklingshemning, hudforandringer, forsinket pubertet eller nedsatt kjønnsfunksjon.
Ved tidlig diagnose og behandling med skjoldbruskkjertelhormon kan følgene av hormonmangelen reduseres vesentlig. Siden 1979 undersøkes alle barn for denne tilstanden ved hjelp av en blodprøve tatt på barselavdelingen. Praktisk talt alle barn med denne tilstanden (ca. 15 per år i Norge) er oppdaget og har fått startet behandling i første levemåned.
Kondrosteodystrofi
Blant arvelige beinlidelser som resulterer i veksthemning, er den viktigste kondro-osteodystrofi, som kjennetegnes av svært korte armer og bein, normal kroppsstørrelse og normal utvikling for øvrig.