AEW&C – Store norske leksikon (original) (raw)
AEW&C er en forkortelse for engelsk Airborne Early Warning & Control, som er et flybåret tidlig-varslingssystem og kontrollsenter. Dette er fly utstyrt med et kraftig radarsystem egnet for å oppdage fiendtlig aktivitet på et tidlig tidspunkt og et kontrollsenter som kan dirigere egne styrker.
AEW&C-systemer i bruk
Boeing E-3 Sentry
Boeing E-3 Sentry er det mest kjente AEW&C-systemet. Boeing kaller sine AEW&C-fly AWACS. Begrepet AWACS brukes derfor ofte synonymt med eller i stedet for AEW&C, selv om AWACS bare er ett av flere typer AEW&C-systemer. E-3 Sentry er brukt av USA, Chile, Frankrike, NATO, Saudi-Arabia og Storbritannia.
- Les mer om E-3 Sentry
Boeing 737 AEW&C
Boeing 737 AEW&C er basert på passasjerflyet Boeing 737-700, og utstyrt med en såkalt MESA-radar (Multirole Electronic Scanned Array) i en kileformet radom foran halen. Boeing 737 AEW&C er brukt av Tyrkia, Sør-Korea og Australia; i Australia har de fått navnet E-7 Wedgetail, i Tyrkia Peace Eagle og i Sør-Korea Peace Eye.
Boeing E-767 AWACS
Boeing E-767 AWACS er basert på passasjerflyet Boeing 767 og kun brukt av Japan. Det har samme radar som E-3 Sentry, plassert i en roterende radom på en mast over skroget.
Berijev A-50
Berijev A-50 er basert på transportflyet Il-76, og er utstyrt med en radar i en rotende radom på en mast over skroget. A-50 er brukt av Russland og India, og varianter av Kina, Irak og Iran.
Embraer 145 AEW&C
E-99 AEW&C-fly fra det brasilianske flyvåpenet, dette er en variant av passasjerflyet Embraer 145
Embraer 145 AEW&C er basert på passasjerflyet Embraer 145, og utstyrt med en AESA-radar (Active Electronically Scanned Array) av samme type som Saab 340 AEW&C og Saab 2000 AEW&C montert over skroget. Embraer 145 AEW&C er brukt av Hellas, Brasil, Mexico og India.
Grumman E-2 Hawkeye
Grumman E-2 Hawkeye var utviklet fra starten av som AEW&C-fly, og er brukt av USAs marine, Egypt, Frankrike, Taiwan og Japan.
- Les mer om Hawkeye
Saab 340 AEW&C og Saab 2000 AEW&C
Saab 340 AEW&C og Saab 2000 AEW&C er basert på henholdsvis passasjerflyene Saab 340 og Saab 2000, og er utstyrt med en AESA-radar montert over skroget. Saab 340 AEW&C er brukt av Hellas, Thailand, De forente arabiske emirater, og Sverige hvor det har navnet S100 Argus. Saab 2000 AEW&C er brukt av Pakistan og Saudi-Arabia.
Historie
AEW-systemer, eller fly med tidlig-varslingssystemer, ble først utviklet under andre verdenskrig, da rekkevidden for radarsystemer installert i fly var mye større enn de som var installert på skip. Systemet ble først forsøkt tatt i bruk av Storbritannia i 1942. Et Wellington bombefly som var utstyrt med radar og en roterende antenne montert over skroget ble brukt til å søke etter tyske fartøy fra midten av 1942, men med liten suksess. Wellington antiubåtfly, som var utstyrt med en radar for å kunne oppdage tårnet til undervannsbåter på overflaten, kunne også oppdage lavtflygende tyske bombefly som var brukt til å avfyre den selvstyrte flygende bomben V-1. Disse ble tatt i bruk fra januar 1945, men da hadde allerede tyskerne sluttet å bruke V-1 fra fly. Disse opererte riktignok ikke som tidlig-varslingsfly, men i par med kampfly som såkalt hunter-killer, hvor antiubåtflyet jaktet på det fiendtlige flyet med radaren og kampflyet hadde som oppgave å skyte det ned; en metode som etter krigen ble tatt i bruk ved antiubåtkrigføring. Konseptet viste at tidlig-varslingssystemer og kommandoplass i fly kunne fungere.
Boeing PB-1W
Den amerikanske marinen utviklet mot slutten av krigen flyet Boeing PB-1W, som var basert på bombeflyet B-17 Flying Fortress, med tanke på en forestående invasjon av Japan. PB-1W var utstyrt med en radar og en roterende antenne plassert i en radom under skroget, og skulle også kunne ha en kommandoplass og radioutstyr for å dirigere egne styrker for å avskjære fiendtlige styrker. Andre verdenskrig var over før flyet kunne tas i bruk, men det ble brukt som tidlig-varslingsfly etter krigen.
Lockheed EC-121 Warning Star
Det første AEW&C-flyet i moderne forstand var det amerikanske EC-121 Warning Star, basert på passasjerflyet Lockheed Super Constellation. Dette hadde to radarsystemer med hver sin roterende antenne montert i radomer over og under flyskroget. EC-121 ble tatt i bruk fra slutten av 1952, og var brukt frem til 1981.
Tu-126
Det første sovjetiske AEW&C-systemet som ble tatt i bruk var Tu-126, som var basert på passasjerflyet Tu-114 og hadde en roterende radom montert på en mast over skroget. Tu-126 ble tatt i bruk fra 1965, og var i bruk til midten av 1980-tallet.