Alcázar – Store norske leksikon (original) (raw)
Alcázar er en rekke historiske bygninger i Spania som fungerer som palasser eller festninger. Disse bygningene er fremtredende eksempler på den rike historiske og kulturelle smeltedigelen som har formet Spania, med arkitektoniske påvirkning fra romertiden, gjennom den mauriske perioden, til renessansen og moderne tid.
Faktaboks
arabisk al-qasr, ‘borg’
Mest kjent er Alcázar i Toledo, som ble beleiret i 70 dager under den spanske borgerkrigen i 1936. Slottet ble delvis sprengt i lufta, men besetningen, 1400–1500 mennesker, ble befridd av Francisco Francos tropper.
Alcázarene er kjent for deres blendende blanding av islamske, gotiske, renessanse- og barokkelementer. Et fremtredende eksempel er Alcázar i Sevilla, som er definert som et verdensarvsted av UNESCO. Bygget er preget av en byggearkitektoniske karakteristikker som er unik for den iberiske halvøya, og den blander blant annet muslimske og kristne elementer. Irrigasjon, hager, og utsmykninger på bygget illustrerer en sameksistens av forskjellige kulturer.