Alfred Janson – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Alfred Janson

Født

10. mars 1937, Oslo

Død

19. mai 2019, Oslo

Virke

Pianist og komponist

Familie

Foreldre: Billedhugger Gunnar Janson (1901–83) og pianist Margrethe Gleditsch (1901–81).

Gift 1) med sanger og skuespiller Grynet (eg. Anna Kristin) Molvig (1942–), ekteskapet oppløst; 2) 1987 med Berit Gustavsen (1951–), datter av Finn Gustavsen (1926–2005) og Ragnhild Synnøve Jensen (1925–2018). Bror av Mette Janson (1934–2004); søstersønn av Henry Gleditsch (1902–42).

Alfred Janson

Alfred Janson var en allsidig komponist, med bakgrunn som jazzpianist, som skrev orkesterverk, kammermusikk, ballett og opera.

Alfred Janson

Alfred Janson var en norsk komponist og musiker. Han ble ansett som en av landets fremste komponister innen samtidsmusikk. Som pianist og trekkspiller var han også aktiv innen jazz og andre populære sjangre.

Oppvekst og tidlig pianistkarriere

Alfred Janson vokste opp i en kunstnerfamilie. Hans mor, klaverpedagogen Margrethe Gleditsch, fikk stor betydning for hans musikalske utvikling. Allerede som tolvåring debuterte han på trekkspill i Oslos restaurantmiljø. I perioden 1953 til 1961 var han mest opptatt av jazz, både som pianist, arrangør og komponist, og samarbeidet blant annet med sangeren Nora Brockstedt. Han debuterte som pianist i Oslo i 1962 til meget gode kritikker, og han fikk tilbud om konserter og utenlandsturné, men hans interesse vendte seg mot komposisjon.

Komponisten

Janson studerte komposisjon med Finn Mortensen og Bjørn Fongaard, og hadde også studieopphold ved musikkhøyskolen i Stockholm og ved sommerkursene i Darmstadt.

Flere tidlige verk vitner om hans jazzbakgrunn, som Patrice Lumumba (1961) for piano, bass og trommer. Fra 1962 begynte han å komponere mer notebunden musikk, og han gjorde seg bemerket med verker som November 1962 for piano og Vuggesang for 48 strykere og sopran (1963). I 1966 oppnådde to orkesterverk suksess i utlandet: Konstruksjon og hymne vant pris som beste ikke-nederlandske verk i en komposisjonskonkurranse ved Bilthoven-festivalen, og Kanon for kammerorkester og lydbånd representerte Norge under International Society for Contemporary Music (ISCM) Verdensmusikkdager.

Fra et modernistisk tonespråk i tidlige verker søkte han seg over i mer tonale baner, og hans verk Nocturne (1967) regnes som et hovedverk innen norsk nyvennlighet. Ikke desto mindre lot han seg gjerne inspirere av politiske temaer, som behandlingen av Arne Treholt og den amerikansk-britiske invasjonen av Irak. Han ble også kjent for sin humor, med verk som Valse Triste, der han raljerte over norsk kulturdebatt anno 1970, samt korsuiten Errotikk og Pollitikk til tekst av Arild Nyquist.

Av større verk kan nevnes balletten Mot Solen, ballettmusikk på bestilling fra Festspillene i Bergen (1969), operaen Et fjelleventyr bestilt av (1972), Forspill for fiolin og orkester (1975), Mellomspill for orkester (1985), Nasjonalsang (1988), Livsfrise for cello, kor og orkester (1999) og En Bibelhistorie for en skuespiller og 15 musikere (2007). Et av Jansons hyppigst fremførte verker er Sonnet No 76 for kor og solostemme (2000), med tekst av William Shakespeare.

I 1991 var han festspillkomponist under Festspillene i Bergen og festivalkomponist ved Oslo Kammermusikkfestival.

Verkliste (utvalg)

Diskografi (utvalg)

Utmerkelser

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer