Arabia – Store norske leksikon (original) (raw)

Arabia er ingen presis betegnelse, men brukes vesentlig om det geografiske og kulturelle området som tilsvarer Den arabiske halvøy – og som oftest knyttet til dettes områdets eldre historie, inklusive framveksten av islam som en samlende kulturell og politisk faktor, i tillegg til arabisk som felles språk.

Dagens statsdannelser på Den arabiske halvøy er fra nyere tid, men bebos av folk som i stor utstrekning har felles historiske og kulturelle røtter, og som dels styres av dynastier som stammer fra Arabias kjerneområder i den sentrale del av halvøya.

I eldre tid ble også områder vest i Irak og sør i Jordan så vel som Sinai regnet med til Arabia, i tillegg til dagens stater: Bahrain, De forente arabiske emirater, Jemen, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi-Arabia.

I før-islamsk tid ble Arabia dels brukt bare om deler av Den arabiske halvøy; de sentrale delene av dagens Saudi-Arabia. I nyere tid består den største delen av halvøya av kongedømmet Saudi-Arabia, som har tatt navn etter regionen (Arabia) samt den herskende familien (al-Saud).

Til kongedømmet hører blant annet de gamle, sentrale statsdannelse Nejd og Hijaz, sistnevnte med islams to mest hellige byer, Mekka og Medina. Begrepet Sør-Arabia brukes om Jemen og Oman.

I noen sammenhenger er Arabia brukt for å betegne hjemlandet til alle arabere, også de som bor utenfor Den arabiske halvøy, synonymt med den arabiske verden – som strekker seg fra Marokko i vest til Irak i øst.

Navnet Arabia ble i antikken brukt av både grekere og romere. De sistnevnte definerte tre regioner i området på og ved Den arabiske halvøy:

Det arabiske navnet er Jazirat al-Arab, og araberne brukte dels Arabia som betegnelse på hele halvøya, eller de delte området i nord og sør – med dagens Jemen/Oman i sør.

Under det osmanske styret ble et område som omfattet Den arabiske halvøy samt deler av Syria og Palestina benevnt Arabistan, i betydningen ’beduinenes land’. Persiske kilder inkluderte også deler av Irak i det samme området.