Arbeidets Rett – avis – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

ARBEIDETS RETT AS

Organisasjonstype

Aksjeselskap

Forretningsadresse

Røros

Daglig leder

Guri Jortveit

Styreleder

Kristina Nilsen

Logo Arbeidets Rett

Aksel Meland var redaktør i Arbeidets Rett i 20 år, fra 1951 til han døde «på post» i 1971, to uker etter at en ny offsetpresse endelig var kommet på plass. Meland sloss hardt og lenge, og med suksess, for nye avislokaler og nytt og moderne teknisk, forretningsmessig og redaksjonelt utstyr. Den gamle flattrykkpressen var bygd i Tyskland i 1922 og var en åpenbar museumsgjenstand. «Vi er alle klar over at en vending til det bedre må skje, og skje snart. Det må skapes en mer aktuell og moderne avis skal vi ha framtida for oss,» skrev Meland i en jubileumsleder i 1967. Arbeidets Rett fornyet seg i tide, men navnet har avisen beholdt – selv om det hender at svensker kommer innom fordi de tror det er arbeidsformidlingen.

Arbeidets Rett – «Avisa for Fjellregionen» – er en norsk lokalavis som utkommer på Røros, i papirformat to dager i uken og som daglig oppdatert nettavis. Avisen ble grunnlagt i 1907 og eies av Amedia.

Digitalt

Arbeidets Rett publiserer nyhets- og aktualitetsstoff på flere digitale flater. Flere podkaster med lokal vri og produsert av avisens egen stab har blitt godt mottatt. Det gjelder fotballpodkasten og «_RETT PÅ_» som tar for seg nyhetssaker. Det daglige antallet lesere på papir og nett var i gjennomsnitt 13 222 i fjerde kvartal 2023, ifølge Mediebedriftenes Landsforenings statistikk.

Historie

Røros, med sine lange og dype arbeidertradisjoner, fikk sin første arbeideravis, Mauren, så sent som i 1907. At den kom så sent, skyldtes ikke minst at Fjell-Ljom i streikene og stridene rundt århundreskiftet så klart tok arbeidsfolkets parti.

Arbeiderklassens kamporgan

Mauren, «et arbeiderblad for Røros, Gauldalen og Østerdalen», skiftet i 1912 navn til Arbeidets Rett. Det var arbeiderklassens kamporgan som skulle fylle leserne med interesse og begeistring. Avisen utkom fra starten én gang i uken, fra 1910 to ganger, og fra 1913 tre ganger, med unntak av årene 1925–1936 da økonomien tvang avisen til å skalere ned.

I den første perioden var Johannes Iversen Ødegaard (1872–1957) både redaktør, faktor, setter, trykker og ekspeditør. «Blir det flere abonnenter nå, må jeg gi opp!» sa Ødegaard da opplaget nærmet seg 800. I 1913 kom en ny presse på plass. Arbeidets Rett har senere flere ganger vært inne på listen over de ti mest lønnsomme avisbedriftene i Norge.

Ved partisplittelsen i 1923 tok redaktør Jens H. Galaaen (1893–1963) med seg Arbeidets Rett over til Kommunistpartiet. Bladstyret grep inn og avsatte Galaaen – med fire mot tre stemmer. Splittelsen skapte imidlertid kaotiske forhold, og Arbeidets Rett hadde i løpet av fjorten dager fem forskjellige redaktører. I en seinere beretning heter det at redaktør Galaaen misbrukte sin stilling og fylte avisen med «lange utredninger om Moskvatesene og annet storpolitisk stoff som hørte hjemme i dagspressen og ikke i en lokalavis».

Krigshistorien

Arbeidets Rett har en svært spesiell krigshistorie. Da den tyske okkupasjonsmakten i 1943 strammet grepet om avisene, og Fjell-Ljom valgte å legge ned, fortsatte Arbeidets Rett å komme ut, under tysk sensur og tyske direktiver, med Jon Kojen (1914–1986) i redaktørstolen. Kojen hadde vært redaktør i avisen siden 1941, etter at den meget frittalende Reidar Aamo (1898–1972) (seinere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet) trakk seg før tyskerne rakk å avsette ham. Den nye redaktøren ble ingen populær mann blant patriotiske nordmenn.

Det få visste, var at Kojen hadde drevet illegalt arbeid siden 1941, og at han i virkeligheten ble plassert i redaktørstolen av den lokale hjemmefrontledelsen. Fra en nazifisert avis som kamuflasje, drev Kojen agentvirksomhet for de allierte. I 1945 kom han hjem fra et kort opphold i Sverige, som leder av den lokale hjemmefronten. Etter krigen ble han frikjent av den såkalte æresretten, men det tok tid før mistroen til ham slapp taket.

Fjellregionens avis

I de første tiårene etter krigen var Arbeidets Rett redigert i overensstemmelse med Det norske Arbeiderpartis politikk og retningslinjer.

I dag er Arbeidets Rett en moderne nyhetsavis. Den er ikke lenger et talerør verken for Arbeiderpartiet eller for arbeiderbevegelsen, men for en region, for fjellregionen. Geografien har erstattet ideologien.

Frigjøringen fra partiet foregikk over tid. Den startet i begynnelsen av 1970-årene og var sluttført i første halvdel av 1980-årene. På lederplass er Arbeidets Rett – i likhet med praktisk talt alle norske lokal- og regionaviser – uten meninger når det gjelder partipolitikk. Selv valgdagslederne handler om utidig personfokus og overbudspolitikk, krangel mellom partiene og ønske om godt valg! Sterke, kontroversielle meninger – på begge sider av den politiske midtlinjen – er forvist til debattsidene, som avisene nå løfter fram som en stadig viktigere del av samfunnsoppdraget.

Digitalt taktskifte

I november 2016 tiltrådte Guri Jortveit stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i Arbeidets Rett, den første kvinnelige leder i avisens over hundreårige historie. Under hennes ledelse har avisen gjennomført et digitalt taktskifte og opplevd ny opplagsvekst. Direktesendinger fra sportsstevner, debattmøter og store arrangementer har trukket nye digitale brukere og yngre abonnenter til avisen.

Samtidig har det skjedd store organisasjonsmessige endringer: I 2012 kjøpte den daværende A-pressen aviskonsernet Edda Media (tidligere Orkla Media) og ble til Amedia. Arbeidets Rett innledet samarbeid med Østlendingen, sin gamle konkurrent i Nord-Østerdal. Det startet i det små, men i 2020 ble det gjort avtaler som sikrer en omfattende utveksling av redaksjonelt stoff mellom de to avisene. Avisene som tidligere var konkurrenter både i opplag og meninger er blitt nære samarbeidspartnere.

Opplag

Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Fakta

Opplagstall fra 1986 til 2023

Kilde: Norsk presses histore og Mediebedriftenes landsforening

• Mauren: første nummer 16. januar 1907, siste nummer 13. desember 1911.
• Første redaktør: Johannes Iversen Ødegaard (seinest fra nummer 46/1909).
• Skiftet navn til Arbeidets Rett 4. januar 1912

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Organisasjonsnummer

933888045

Sektorkode

2100 Private aksjeselskaper mv.

Næringskode(r)

58.140 Utgivelse av blader og tidsskrifter

Kommentarer