Arve Tellefsen – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Arve Tellefsen
Født
14. desember 1936, Trondheim
Virke
Fiolinist
Familie
Foreldre: Sjåfør Arne Tellefsen (1907–86) og Klara Ingeborg Marie Gotaas (1911–94).
Samboer med direktør Kristin Cecilie Slørdahl (12.3.1960–), datter av Asbjørn Slørdahl (1915–90) og Solveig Mong (1914–2003).
Arve Tellefsen, 2017
Arve Tellefsen er en norsk fiolinist. Han har gjennom en lang karriere gjort seg gjeldende som internasjonal solist på høyt nivå i tillegg til å være aktiv som konsertmester og kammermusiker. I 1989 startet han Oslo Kammermusikkfestival, den første organiserte kammermusikkfestivalen i Norge. Tellefsen har også gjort en stor innsats for, ofte på en utradisjonell måte, å formidle klassisk musikk til et nytt publikum. Dette ønsket om å nå bredere ut har også manifestert seg i samarbeid med musikere utenfor det klassiske feltet.
Utdannelse og karriere
Tellefsen begynte å spille fiolin som seksåring hos Arne Stoltenberg, og senere med Ernst Glaser. Mellom 1954 og 1959 studerte han med Henry Holst i København, og i 1960–1961 med Ivan Galamian i New York.
I 1959 «dobbeltdebuterte» han i Universitetets Aula i Oslo. Først som solist i Johannes Brahms' fiolinkonsert sammen med Oslo Filharmoniske Orkester, og fem dager senere fant den egentlige debuten sted sammen med pianisten Robert Levin.
Tellefsen har spilt konserter både i Europa, USA og Kina. Foruten i de nordiske landene, er det i England han har opptrådt mest. Hans musikalske forbilder er først og fremst Jascha Heifetz, Yehudi Menuhin og David Ojstrakh, men den svenske tenoren Jussi Björling har også inspirert ham på grunn av «den nordiske tonen» Tellefsen finner i stemmen hans. Denne «nordiske tonen» søker Tellefsen selv å realisere i Jean Sibelius' fiolinkonsert, ett av hans favorittverker.
Tellefsen har vært konsertmester ved Sveriges Radios Symfoniorkester (1970–1975), Wiener Symphoniker (1977–1981) og professor ved Norges musikkhøgskole (1973–1974 og 1983–1992).
Formidling og repertoar
Arne Tellefsens samarbeidet mye med pianisten Kaare Ørnung, der de fremførte kortere stykker, både fra det klassiske og det mer populære repertoaret. Bildet er fra en friluftskonsert i 1983 på Karl Johansgate utenfor Stortinget til støtte for Norsk Musikkhøgskolens krav om å få sitt eget bygg med akseptable studie- og arbeidsforhold.
Tellefsen har alltid ønsket å utbre klassisk musikk. Han opptrådte allerede i 1961 på NRK TV, ett år etter den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Han spilte også på Rikskonsertenes åpningskonsert i Hammerfest i 1968, og til 40-årsjubileet i 2008 valgte han ut tre unge musikere til turneen Arvefølge. Det som kjennetegner Tellefsens formidling av den klassiske musikken er en tilsynelatende uærbødig tilnærming til den samtidig som han tar den dypt alvorlig gjennom sine tolkninger. Hans samarbeid med pianisten Kaare Ørnung, der de fremførte kortere stykker, både fra det klassiske og det mer populære repertoaret, viser dette ønsket de hadde om å nå ut til nye lyttere. At de to også opptrådte sammen med Knutsen og Ludvigsen, befinner seg i forlengelsen av dette ønsket. Tellefsen har også samarbeidet med andre musikere utenfor det klassiske feltet, som Jan Garbarek og Kjetil Bjerkestrand. I 1990 spilte han på Kongsberg Jazzfestival, der han urfremførte Inntil vidare skrevet for fiolin og jazzband av Terje Rypdal.
Tellefsens repertoar er vidtfavnende, men med vekt på norsk musikk. Han har fremført fiolinsonatene av Edvard Grieg, fiolinkonsertene til Fartein Valen og Arne Nordheim, der sistnevnte konsert ble komponert til ham. Han urfremførte også Alfred Jansons' Forspill for fiolin og orkester. I tillegg har han urfremført verker av blant andre Maija S.K. Ratkje, Synne Skouen, Olav Anton Thommessen, Eyvind Solås og Jan Garbarek. Han er tett forbundet med musikken til Ole Bull. Men han har også fiolinkonserter av Dmitrij Sjostakovitsj, Carl Nielsen, Jean Sibelius, Max Bruch og Ludwig van Beethoven på repertoaret.
Sentrale utgivelser
- Fartein Valen: Fiolinkonsert op. 37 (Norsk kulturråd, 1967), Bergen Filharmoniske Orkester, Karsten Andersen, dirigent
- Johan Svendsen: Fiolinkonsert op. 6 (Norsk kulturråd, 1974), Bergen Filharmoniske Orkester, Karsten Andersen, dirigent
- Serenade (Philips, 1980), sammen med Kaare Ørnung
- Catharinus Elling: Fiolinkonsert(Norsk kulturråd, 1985), Oslo Filharmoniske Orkester, Mariss Jansons, dirigent
- Pan (Norsk plateproduksjon, 1988), sammen med Kjetil Bjerkestrand og Jan Garbarek
- Carl Nielsen: Fiolinkonsert (Virgin, 1989), Royal Philharmonic Orchestra, Yehudi Menuhin, dirigent
- Jean Sibelius: Fiolinkonsert (Grappa, 1997), Royal Philharmonic Orchestra, Paavo Berglund, dirigent
- Edvard Grieg: Fiolinsonater 1-3 (Sony 1999), med Håvard Gimse, klaver
- Arne Nordheim/Fartein Valen: Fiolinkonserter (Sony, 2000), Oslo Filharmoniske Orkester, Christian Eggen, dirigent
- Ole Bull – Norwegian Pioneer (Simax, 2005 og 2010) med Håvard Gimse, klaver og Trondheim Symfoniorkester, Eivind Aadland, dirigent
- Arve Tellefsen: Bilder fra et musikerliv (Simax, 2016), samleplate med opptak fra mange av Tellefsens utgivelser
- Haijn Kaare å Æ (Simax, 2020), med Kaare Ørnung, klaver. Innspilt i 1986, men fordi mastertapen kom på avveie, ble den først utgitt i 2020.
Utmerkelser (utvalg)
- Prinsesse Astrids Musikkpris (1956)
- Grieg-prisen (1973)
- Peer Gynt-prisen (1978)
- Den kongelige St. Olavs Orden (1994)
- Norsk Kulturråds Ærespris (1996)
- Ole Bull-prisen (2004)
- Fartein Valen-prisen (2004)
- Æresdoktor ved Norges musikkhøgskole (2009)
- Sibelius-prisen (2011)
- Spellemannprisen (1977, 1980, 1986 og 1988)
- Spellemannprisens hederspris (2016)
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Andersen, Ole-Einar. Æ må jo spæll? Oslo: Aschehoug, 2013