Aurskog-Høland – kommune i Akershus – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Administrasjonssenter
Bjørkelangen
Fylke
Akershus
Innbyggertall
18 058 (2024)
Landareal
1 053 km²
Høyeste fjell
Sommerfjøstoppen (393 moh.)
Innbyggernavn
aurskoging, hølending, setskogning, rømsking
Målform
nøytral
3226 (fra 2024, tidl. 3026 og 3026)
Kommunevåpenet fra 2020 er Rømskogs gamle våpen: En sølv tømmersaks mot en blå bakgrunn; symboliserer skogsdrift.
Aurskog-Høland kommune i Akershus fylke.
Rømskog. Tidlig høststemning ved Rømsjøen, sett fra Sandum mot øst. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Rømskog kirke
Aurskog-Høland er en kommune i Akershus fylke. Kommunen ligger omkring de øvre delene av Haldenvassdraget med grenser mot Sverige og Innlandet i øst og Marker i sør.
Aurskog-Høland består av de tidligere kommunene Aurskog, Nordre Høland, Søndre Høland og Setskog, som ble sammenslått i 1966, og Rømskog, som ble slått sammen med Aurskog-Høland i 2020. Sammenslåingen med Rømskog var del av en landsomfattende kommunereform, og i tråd med kommunenes egen avtale fra 13. april 2016.
Natur
Berggrunnen i hele kommunen er gneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Sør for Setten finnes et område med granitt. Grunnfjellet danner et småknauset åslandskap med høyder opp mot 400 meter over havet i nord og noe lavere i de sørlige delene av kommunen.
Sprekkedaler og andre senkninger er oppfylt av vann og myrer. I dalene finnes betydelige marine løsavsetninger med god dyrkingsjord opp til marin grense på 200 meter over havet, især i områdene langs Haldenvassdraget.
Bosetning
Aurskog-Høland. Tettstedet Løken.
Bosetningen er konsentrert til områdene langs Hølandselva og nordover til Aurskog. Her gikk den nedlagte Aurskog-Hølandsbanen, og her finnes fem av de seks tettstedene i kommunen. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.
Grensetraktene mot Sverige er tynt befolket. Langs den tidligere jernbanen ligger fra nord tettstedene Aursmoen (Aurskog), administrasjonssenteret Bjørkelangen, Fosser, Løken og Hemnes. Trass i et vesentlig arbeidsplassunderskudd og stor avstand til Osloregionen har Aurskog-Høland hatt en jevn befolkningsvekst siden sammenslutningen i 1966. Det forventes også økende folketall frem til 2050.
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fem tettsteder i Aurskog-Høland. Tettstedene er til sammen 7,7 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.
| Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
|---|---|---|---|
| Bjørkelangen | 4 144 | 23 % | 2,9 km² |
| Aursmoen | 3 564 | 20 % | 2,2 km² |
| Løken | 1 678 | 9 % | 1,5 km² |
| Hemnes | 724 | 4 % | 0,7 km² |
| Momoen | 511 | 3 % | 0,4 km² |
| Sum | 10 621 | 59 % | 7,7 km² |
* Andelen av innbyggerne i Aurskog-Høland kommune som bor i tettstedet.
Næringsliv
Jordbruket, med vekt på korndyrking, er en viktig næringsvei. Aurskog-Høland hadde i 2018 en skogavvirkning på 199 163 kubikkmeter, som er den klart største blant kommunene i Akershus fylke. Tyngdepunktet for skogbruksnæringen er i Setskog.
Industrien spiller størst rolle i kommunens sentrale og nordlige deler. Viktigst er sagbruk- og trevareindustri, kjemisk industri, særlig plastvareindustri, og verkstedindustri. Det var serieproduksjon av den elektriske bilen Think i Aurskog i perioden 1999–2006. I Aurskog er det også et større trykkeri. I sør finnes noe metallvareindustri.
Torvstrøfabrikk utnytter torvforekomstene på Liermosen nord for Bjørkelangen. På Bjørkelangen ligger kommunalt industriutleieanlegg, samt korntørke og kornsilo. Deponi for radioaktivt avfall finnes i dalføret Himdalen på grensen til Fet.
Det er svært lite vannkraftproduksjon i Aurskog-Høland. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på tre gigawattimer (GWh) per 2016 fra to kraftverk. Setten vindkraftverk fra 2018 produserer 40 MW.
Halvparten av arbeidstakerne har arbeid utenfor kommunen, de fleste i Oslo.
Kraftproduksjon
Aurskog-Høland er kommunen med femte størst vannkraftproduksjon i Akershus, men er en liten kraftkommune på landsbasis. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 3,73 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Lundsfoss (i drift fra 1915), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen.
Samferdsel
Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen. Riksveier går fra Bjørkelangen til Sørumsand (riksvei 171) og Lillestrøm/Oslo (riksvei 170) via Aursmoen. Den siste er bygd som kompensasjon for nedleggelsen av Aurskog-Hølandsbanen, delvis i den tidligere jernbanetraseen. Fra Bjørkelangen går riksvei 170 videre østover til Setskog.
Riksvei 21 går fra Setskog sørover til Rømskog og nordover til Eidskog i Hedmark.
Sørover fra Bjørkelangen går riksvei 115 forbi Løken og Hemnes i retning Trøgstad.
Fra Hemnes går riksvei 125 sørøstover mot riksvei 21 og Ørje.
Fra Løken går dessuten riksvei 169 til Lillestrøm via Fetsund.
Fylkesvei 126 går fra Rømskog og østover på sørsiden av Rømsjøen til Östervallskog i Sverige.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Aurskog-Høland hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.
Kommunen er med i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike regionråd sammen med Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.
Aurskog-Høland kommune tilsvarer de seks soknene Aurskog, Bjørkelangen, Løken, Setskog, Søndre Høland og Rømskog i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Aurskog-Høland til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.
Delområder og grunnkretser i Aurskog-Høland
For statistiske formål er Aurskog-Høland kommune (per 2020) inndelt i seks delområder med til sammen 41 grunnkretser:
- Aurskog: Eikeberg, Killingmo, Finstadbru, Bokstad, Aursmoen, Harathon, Auten, Lierfoss, Haneborg, Mangen
- Setskog: Tangen, Kolstad, Kinnestad, Åserud
- Bjørkelangen: Hornås, Bjørkelangen vest, Bjørkelangen øst, Eidslia, Ihlebekk
- Løken: Fosser, Sandem, Hjellebøl, Løken øst, Løken vest, Mo, Hafstein, Bjørnebråten
- Søndre Høland: Mørk, Østby, Bergsjø, Kolberg, Lund, Steinersby, Kragtorp, Bråte, Hemnes, Gangnes
- Rømskog: Trosterud, Sandum, Tårnby og Trandum.
Kommunevåpenet
Aurskog-Hølands gamle kommunevåpen før sammenslåingen med Rømskog i 2020
Kommunevåpenet (godkjent i 2017) har ei hvit tømmersaks på blå bakgrunn.
Navn
Navnet Aurskog, norrønt Aurskógr, er sammensatt av aurr, ‘grus’ og skog; Høland, norrønt Høylandir, kommer av substantivene høy og land.
Eksterne lenker
Litteratur
- Fossen, Asbjørn: Småkårsfolk i ei Romeriksbygd, 1991.
- Heyerdahl, Anders: Urskogs Beskrivelse, 2004 (Opprinnelig utgivelse: Kristiana : Cammermeyer, 1882).
- Holtedahl, Olaf: Høland og Setskogen herreder, 1914.
- Lillevold, Eyvind: Aurskog og Blaker, 1961–1968, tre bind.
- Løwe, Gunn Cathrine Varder & Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, 1999-, tre bind. (Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2, 2003).
- Nilssen, Per Erik & Trygve Panhoff, red.: Glimt fra Aurskog-Hølands historie, 1980–1988, to bind.
- Nilssen, Per Erik: Der skogen suser milevid : historien om skogen i Aurskog, Høland og Setskog, 2002.
- Nilsen, Nikolai: Rømskogen herred, 1814–1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, 1914.
- Rømskog bygdebok, 2006- .