Ballangen – tidligere kommune – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Administrasjonssenter
Ballangen
Fylke
Nordland
Innbyggertall
2 470 (2019)
Landareal
846 km²
Høyeste fjell
Frostisen, Ruostajiekŋa, Cáhppesčohkka (1724 moh.)
1854 (fram til 2020)
Kommunevåpen
Ballangen. Utsikt over tettstedet Ballangen og havnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Efjordbruene (E6) med fjellformasjonen Eidetindene i bakgrunnen. Foto: www.infoto.no
Ballangen var en kommune i Nordland. Den ble sammen med deler av Tysfjord kommune slått sammen med Narvik i 2020. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.
Ballangen kommune omfattet landet på sørsiden av Ofotfjorden, mellom Ballangen i øst og Efjorden i vest, videre fjellområdene innover mot Frostisen og Jietnjavárre til riksgrensen. Ballangen hadde grense mot Sverige mellom riksrøys 253 og 254a (Stuorrarijdda).
Ballangen ble egen kommune i 1925 etter utskillelse fra Evenes. Ved en grensejustering i 1962 ble Barøya og landet omkring Efjorden overført fra Lødingen kommune.
Natur
Utsyn over fjellpartiet mellom Skjomen og Storvatnet: Til venstre Klubbviktinden, til høyre Råntindaksla. Nede i dypet ses litt av Skjomen.
Områdene vest og sør for Efjorden består av grunnfjell, vesentlig granitt og granodioritt. Berggrunnen ellers i kommunen er sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefolding (kaledonske orogenese). Her består berggrunnen av omdannede sedimentære bergarter som glimmerskifer og glimmergneis, men har også innslag av dypbergarter som gabbro, blant annet rundt Storvatnet i nordøst. Det er ellers forekomster av kalkspatmarmor og dolomittmarmor i Kjeldebotn og Ballangsmarka nordvest i kommunen. I den kaledonske fjellkjeden er det forekomster av nikkel, jernmalm, kobber og svovelkis; av disse er bare svovelkisforekomstene i Bjørkåsen (1916–64) og nikkelforekomstene (1988–2002) drevet utover noen få år. I dag er det betydelig bryting av dolomittmarmor.
Langs Ofotfjorden og ytre deler av Efjorden finnes lave kystpartier. Sør for Kjeldebotn ligger en dyp, flat dal med frodig bjørkeskog, kalt Kjeldemarka. Det viktigste området for bosetning og jordbruk er forsenkningen i landskapet mellom fjorden Ballangen og Efjorden lenger vest med blant annet Ballangsmarka. Ellers preges kommunen av et berglendt landskap med en del høye fjellpartier og flere breer. Størst av disse er Frostisen som med 25 km2 er nr. 12 blant landets breer etter areal. Nord i denne breen finner en kommunens høyeste fjell, en ikke navngitt topp på 1724 moh.
Grunnvatnet (79 moh.), som ligger sør for E 6, like øst for Efjorden, regnes som et av de viktigste hekkeområder for våtmarksfugl i fylket.
Bosetning
En vesentlig del av bosetningen i Ballangen finner en langs Ofotfjorden i tettbebyggelsen ved Kjeldebotn og dalen innenfor, og fremfor alt i tettstedet Ballangen ved botnen av fjorden med samme navn i øst, og i dalen innenfor med med blant annet Bjørkåsen.
Folketallet i Ballangen har gått tilbake det meste av tiden etter andre verdenskrig, særlig etter at Bjørkåsen Gruber ble nedlagt i 1964. I 2016 lå folketallet 47 prosent lavere enn i 1946 (justert for grenseendring i 1962).
Næringsliv
Ballangen har fra gammelt av vært en utpreget jordbruksbygd, ikke minst på grunn av forekomsten av glimmerskifermorene i grunnen mange steder, og en relativt lun beliggenhet. Brukene er større enn gjennomsnittet for fylket, og driften er i stor grad basert på storfehold og melkeproduksjon. Sauehold er også viktig. Fiske betyr lite i Ballangen.
Ballangen har rike bergverkstradisjoner. Bals kobberverk ved Børsvatnet var i drift noen år fra 1636, og er det første kjente eksempel på gruvedrift i Nordland. Det største gruveforetaket har imidlertid vært Bjørkåsen Gruber A/S (svovelkis) ved nordenden av Børsvatnet. Dette var i drift fra 1917 til de drivverdige forekomster var tatt ut i 1964. I Arnesfjellet ble det 1989 satt i gang nikkel- og olivingruve (Nikkel og Olivin AS, nedlagt 2002); i samme område lå fram til 1970 Råna kvartsbrudd. Nord for Ballangen sentrum ligger dolomittbruddet til Miljøkalk AS (Franzefoss Minerals), som produserer jordbrukskalk og diverse produkter for kjemisk industri.
I Ballangen er det bygd ut tre vannkraftverk: Bjørkåsen (se Børsvatnet) og Hjertevatn i Forsaelva og Arneselv ved fjorden Ballangen. De har en maskininstallasjon på til sammen 8,6 MW og en midlere årsproduksjon på 35,9 GWh.
Historikk og kultur
Nær Forså ved Efjorden er det en helleristning av en stor fisk, ca. 2500 år gammel. I Saltvik ved E 6 står en minnestein over vikinghøvdingen Lodve Lange, som bodde her, og som ifølge Snorre var en av de håndplukkede menn som fikk være med Olav Tryggvason om bord i Ormen Lange på Vendlandsferden.
Ballangen Museum, avdeling av Museum Nord, ligger på Bjørkåsen.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1980) hadde en opprett gull hammer mot en grønn bakgrunn. Hammeren symboliserte bergverksdriften og bunnfargen jordbruket i kommunen.
Navnet. Ballangen er egentlig et fjordnavn (av angr, ‘fjord’). Førsteleddet er usikkert; muligens norrønt báli, ‘jevn strandbakke’. Kanskje er opphavet til navnet Bagangr, en form som finnes ca. 1430. Førsteleddet kan inneholde en form av norrønt bágr, ‘som hindrer‘, og i så fall betyr navnet ’den vanskelige fjorden’.
Les mer i Store norske leksikon
Kart over tidligere Ballangen kommune.