Egeiske øyer – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Egeiske øyer

nygr. Nisoi Aigaiou

Uttale

egˈeiske øyer

Egeiske øyer er en fellesbetegnelse for øyene i Egeerhavet, tilhørende Hellas. De omfatter øygruppene Dodekanesene og Kykladene, samt Chios, Lesvos og Samos med tilhørende øyer. Arealet er 9122 kvadratkilometer.

De største enkeltøyene er: Rhodos (1398 kvadratkilometer) og Kós (290 kvadratkilometer), som begge er i Dodekanesene, Náxos (428 kvadratkilometer) i Kykladene, Chios (842 kvadratkilometer), Lesvos (1630 kvadratkilometer), Limnos (476 kvadratkilometer) og Samos (476 kvadratkilometer).

Øyene er rester av et nedsunket landområde, og er svært utsatt for jordskjelv. Selv om det på enkelte av de større øyene finnes fruktbare sletteland, er øyene gjennomgående fjellrike og nokså karrige. De nordligste øyene er generelt noe frodigere enn øyene lengst sør. Klimaet er ellers mildt.

Næringsgrunnlaget har tradisjonelt basert seg på jordbruk, fiske, svampdykking, sjøfart og handel. I dag er turismen den viktigste næringen på de fleste av øyene. Se ellers artikler om de enkelte øyene og øygruppene.