Naxos – Store norske leksikon (original) (raw)

Naxos er en øy og en regionsenhet i Hellas i Egeerhavet. Med et areal på 389 kvadratkilometer er øya er den største av Kykladene. Øyas og regionsenhetens hovedstad er byen Naxos på nordvestkysten av øya. Denne byen er også hovedstad i kommunen Naxos og De små Kykladene. Kommunen har 19 812 innbyggere (2021). Denne kommunen omfatter også øya Schinoussa.

Øya Naxos er en fruktbar og berglendt øy som når opp i 1004 meter over havet. Det er dyrking av frukt, vindruer, mandler, hvete og oliven, og store smergelbrudd. Øya har stor turisttrafikk. Naxos har ruiner av et Apollotempel fra 500-tallet fvt. og er katolsk bispesete i tillegg til metropolitt-sete.

Naxos var i oldtiden kjent for sin vin og Dionysos-dyrkelse. Den ble bebygd av jonere og ble ledende blant Kykladene. Omkring 600 fvt. hadde Naxos en blomstrende billedhuggerskole som utnyttet øyas hvite marmor. Persernes plyndring 490 fvt. satte øya sterkt tilbake, og den sluttet seg til det attiske sjøforbund. Øka kom 40 fvt. under Roma og var i keisertiden forvisningssted. I 1207–1566 var Naxos midtpunkt i et venetiansk hertugdømme og stod siden under tyrkerne til 1829.