Samos – Store norske leksikon (original) (raw)

Samos er en gresk øy i Egeerhavet, skilt fra Lilleasia (Tyrkia) ved det to kilometer brede Samossundet. Øya har et areal på 478 kvadratkilometer og har 32 633 innbyggere (2021). Hovedstaden Vathy med øyas havn ligger på nordøstkysten.

Samos er bygd opp av overveiende metamorfe bergarter, blant annet marmor. Øya er fjell-lendt. I vest når Kerketeus opp i 1433 meter over havet og i et belte sørøst i den midtre delen av landet finnes lavere land. Kystsonen veksler mellom klipper og sandstrender. Jorden er fruktbar. Det finnes en større andel trær enn det som er vanlig på greske øyer, blant annet store mengder sypresstrær som er med på å holde på jordens fuktighet.

På Samos dyrkes det vindruer, oliven, tobakk og fiken. Fiske var tidligere en viktig næring, men både på grunn av konflikter med Tyrkia om rettighetene i Egeerhavet, og overfiske tas det lite fisk i farvannet rundt Samos. Det er betydelig turisme på Samos.

Pytagoras ble født på Samos, og byen Pythagóreio på sørøstkysten er oppkalt etter ham. Det arkeologiske stedet ved Pythagóreio med greske og romerske monumenter og templet Heraidon ble i 1992 oppført på UNESCOs verdensarvliste.