Elverumsfullmakten – Store norske leksikon (original) (raw)
Elverumsfullmakten side 1.
Elverumsfullmakten side 2.
Elverumsfullmakten var et vedtak som ga regjeringen fullmakt til å ta avgjørelser på Stortingets vegne under andre verdenskrig, fordi Stortinget ikke kunne samles på grunn av krigen. Elverumsfullmakten ble gitt på et stortingsmøte på Folkehøgskolen på Elverum om kvelden 9. april 1940, og ga regjeringen adgang til å treffe de tiltakene som var nødvendige inntil Stortinget igjen kunne tre sammen.
Faktaboks
Også kjent som
Elverumsfullmakta
Forslaget om fullmakten kom fra stortingspresident Carl Joachim Hambro, og lød som følger: «Stortinget bemyndiger Regjeringen til, inntil det tidspunkt kommer da Regjeringen og Stortingets Presidentskap etter konferanse innkaller Stortinget til neste ordinære møte, å ivareta rikets interesser og treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og Regjeringens vegne, som må anses for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og fremtid.»
Det ble ikke foretatt noen formell votering av forslaget, og selv om det inntraff en kortere replikkveksling vedrørende fullmaktens hjemmel i Grunnloven, var det ingen representanter som ytret seg mot forslaget. Elverumsfullmakten ga grunnlag for regjeringens lovgivning i krigsårene, og det var en betydelig fordel for regjeringen å kunne bygge på fullmakt fra nasjonalforsamlingen. Under krigen oppholdt den norske regjeringen seg i eksil i London.
Betydning
I ettertid har det vært pekt på at den konstitusjonelle nødretten ville gitt regjeringen de samme fullmaktene, men at fullmakten fra Stortinget styrket eksilregjeringens legitimitet. I forbindelse med rettsoppgjøret etter krigen var det den konstitusjonelle nødretten domstolene henviste til da de skulle vurdere hvor vidt for eksempel landssvikanordningens gyldighet, slik at Elverumsfullmakten i rent politisk og forfatningsmessig henseende var overflødig. Nygaardsvold-regjeringen henviste da heller aldri til fullmakten i den første fasen av krigen.
Under Stortingets møte på Hamar den 9. april 1940 hadde Regjeringen mottatt en enstemmig tillitserklæring etter at kong Haakon 7. hadde avslått statsminister Nygaardsvolds avskjedssøknad. I tråd med statsministerens krav ble regjeringen supplert med tre statsråder som ikke tilhørte Arbeiderpartiet. Med det var det med kong Haakon 7.s ord «skapt en nasjonal regjering, som har hatt Stortingets enstemmige tillit».
Likevel hadde Elverumsfullmakten en ikke ubetydelig psykologisk effekt, som styrket Londonregjeringen i maktkamper mellom de norske eksilmyndighetene og ulike deler av hjemmefronten som var skeptiske til Londonregjeringens status og legitimitet.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Hans Fredrik Dahl et al (red.), Norsk krigsleksikon, 1940–1945 (Oslo: Cappelen, 1995)