Enki – Store norske leksikon (original) (raw)
Sylindersegl. Inanna (til venstre) og Enki (i midten) med en tjener ved sin side.
Enki, en av de viktigste gudene i det sumeriske panteon. Han ble overtatt av babylonerne, og fikk da navnet Ea. Enki er sønn av guden An (akkadisk Anu) og ble far til Marduk. Som det mytiske ferskvannets gud holder han til under jorden der han har sin bolig. Som hersker over ferskvannet, Absu, er han er også en fruktbarhetsgud. Overlevert litteratur fra det gamle Mesopotamia omfatter mange myter om guden Enki, hans familieforhold, rolle og karakter.
Mytene
Eposet Enuma elish forteller at Enki spilte en aktiv rolle i å skape menneskeheten. Hensikten var at menneskene skulle overta mange av de lavere gudenes arbeidsoppgaver. I flere myter opptrer Enki også som menneskenes beskytter. I de mesopotamiske syndflods-mytene er den han som gir helten (Atrahasis, Utnapishtim) rådet om å bygge en båt for å redde menneskeheten fra endelig utslettelse. Enki var dessuten visdommens, magiens, besvergelsens, kunstens og håndverkets gud.
Enki og Inanna
Mange myter handler om det spesielle forholdet mellom Enki og Inanna, som i flere myter omtales som hans datter, i andre som hans barnebarn. En kjent myte forteller om hvordan Enki og Inanna sitter sammen i Eridu og drikker øl. Etter å ha drukket altfor mye, overlater Enki alle kulturens prinsipper (me) til sin «datter Inanna». Inanna, som er langt mindre påvirket, plasserer gavene i båten sin og seiler rask avsted til sin egen hjemby, Uruk. Når rusen avtar, sender Enki sine hjelpere etter Inannas båt for å ta gavene tilbake, men hun klarer å unnslippe. Slik ble en kvinnelig guddom ansett som ansvarlig for utviklingen av den sumeriske sivilisasjonen. Enki ble dyrket i _apsû_-tempelet i Eridu.
I ikonografien er Enki fremstilt som en sittende gud med langt skjegg. Han bærer et hodeplagg med flere horn. Fra hans armer og skuldre strømmer det vann til jorden. Det finnes ingen statuer av Enki, men han er avbildet på et stort antal sylindersegl.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Braarvig, Jens (red.)(2006). Sumeriske tekster, i serien Verdens hellige skrifter. De norske Bokklubbene
- Braarvig, Jens og Bringsværd, Tor Åge (red.)(2000). I begynnelsen. Skapelsesmyter fra hele verden. De norske Bokklubbene
- Wolkenstein, Diane og Kramer, Samuel Noah (1983). Inanna. Queen of Heaven and Earth. Her stories and Hymns from Sumer. Harper and Row. New York, Cambridge