FN-pakten – Store norske leksikon (original) (raw)

Norge signerer FN-pakten 26.juni 1946 i San Francisco

Wilhelm Munthe Morgenstierne, ambassadør og norsk delegat, signerer FN-pakten ved en seremoni i San Francisco 2. juni 1945

Frimerke fra Liberia med tekst fra FN-pakten

Et frimerke fra Liberia fra rundt 1955 med innledningen til FN-pakten på engelsk.

FN-pakten er det grunnleggende dokumentet til De forente nasjoner, og fastsetter organisasjonens formål og prinsipper, medlemslandenes rettigheter og plikter, samt definerer de ulike hovedorganenes prosedyrer og oppgaver.

Som internasjonal traktat beskriver den hovedprinsipper i internasjonale forhold, fra medlemslandenes suverenitet, til forbud mot militær makt i internasjonale relasjoner som strider mot FNs formål.

Den fastlegger De forente nasjoners sammensetning, myndighet, institusjoner og arbeidsmåte. Den 26. juni 1945 ble FN-pakten undertegnet av samtlige 50 deltagende stater på San Francisco-konferansen. Polen var ikke til stede på konferansen, men signerte senere og er også en av de 51 grunnleggende statene.

FN-pakten trådte i kraft den 24. oktober 1945, etter at Kina, Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og USA og flertallet av de andre statene hadde ratifisert den.

Kjernepunktene i traktaten

Formål

Prinspipper

FN har også ulike prinsipper nedfelt i FN-pakten som de skal handle ut fra:

Endringer

Pakten kan bli endret ved en avstemning med to tredjedels flertall i Generalforsamlingen, og ratifisert ved to tredjedels flertall av alle FNs medlemsland inkludert de fem permanente medlemmene i Sikkerhetsrådet. Fire artikler har blitt endret.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer