FNs generalforsamling – Store norske leksikon (original) (raw)
FNs generalforsamling er sammen med Sikkerhetsrådet det mest sentrale hovedorganet i FN. Generalforsamlingen er det eneste hovedorganet der alle medlemsstatene har lik representasjon. Generalforsamlingen møtes hver høst i FNs hovedkvarter i New York.
Faktaboks
Også kjent som
Generalforsamlingen, FNs hovedforsamling
engelsk: United Nations General Assembly, UNGA
I generalforsamlingen kan alle nasjoner komme til orde og bli hørt, uansett hva saken gjelder, og debatter om pågående situasjoner i verden blir holdt her. Mesteparten av det FN som organisasjon utfører av ordinært arbeid blir vedtatt her.
Generalforsamlingens sesjoner
Generalforsamlingen møtes til én sesjon i året, fra tirsdagen i den tredje uken i september (regnet etter uker med minst en arbeidsdag i seg) og varer som oftest ut desember.
Generalforsamlingen åpner med en 9 dagers lang debatt der alle medlemslandene holder innlegg om sine hovedprioriteringer. Det er ofte statsoverhoder eller høytstående medlemmer av landenes regjeringer som holder disse innleggene. Debatten kalles generaldebatten.
Etter generaldebatten, diskuterer man de fleste sakene i Generalforsamlingen enten i plenumsmøter eller i de seks faste hovedkomiteer. Det er i komiteene alle forslag og endringsforslag fremsettes og drøftes. Den innstilling som blir avgitt av komiteene, hvor alle medlemmer er representert, blir i mange tilfeller vedtatt uten debatt i Generalforsamlingens plenumsmøte. Alle vedtak i komiteene blir gjort med alminnelig flertall av de medlemmer som er til stede og stemmer. Også i plenum blir en stor del av sakene avgjort ved alminnelig flertall av dem som er til stede og stemmer.
- Første komité: Nedrustning og internasjonal sikkerhet
- Andre komité: Økonomiske og finansielle spørsmål
- Tredje komité: Sosiale, menneskelige og kulturelle spørsmål
- Fjerde komité: Spesielle politiske saker og avkolonisering
- Femte komité: Budsjett og administrative saker
- Sjette komité: Juridiske spørsmål
Generalforsamlingen kan også kalle inn til spesialsesjoner på andre tidspunkter i løpet av året, dersom det ønskes fra FNs sikkerhetsråd, en majoritet av medlemmene, eller ett medlemsland (dersom majoriteten av de andre medlemmene er enige).
Arbeidsområder
Generalforsamlingen er etablert gjennom FN-pakten, og pakten definerer også funksjonene og beslutningsområdene til forsamlingen. Som hovedprinsipp for Generalforsamlingens myndighet gjelder at den kan drøfte enhver sak som faller inn under det området som dekkes av FN-pakten. I tillegg er områdene listet opp her:
- Vurdere og gi råd når det gjelder samarbeid for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, inkludert nedrustning og våpenkontroll
- Diskutere spørsmål og presentere anbefalinger vedrørende internasjonal fred og sikkerhet (unntatt saker som blir behandlet i Sikkerhetsrådet)
- Diskutere spørsmål og presentere anbefalinger vedrørende FNs arbeid og mandat i følge FN-pakten (unntatt saker som blir behandlet i Sikkerhetsrådet)
- Igangsette arbeid og anbefalinger for å fremme internasjonal politisk samarbeid, utvikling av internasjonal rett, gjennomføring av menneskerettighetsarbeid, og internasjonalt samarbeid på økonomisk, sosialt, kulturelt, utdanningsmessig og helserelaterte områder.
- Presentere anbefalinger for fredelig løsning på konflikter , uansett opphav, for å fremme fred mellom nasjoner.
- Motta rapporter fra sikkerhetsrådet og andre FN-organ.
- Diskutere hvor mye hvert medlemsland skal betale til FN og hvordan man skal bruke disse pengene.
- Velge medlemmer til de ikke-permanente plassene i sikkerhetsrådet, medlemmer av ECOSOC, og sammen med sikkerhetsrådet, medlemmer av den internasjonale domstolen og generalsekretær.
Beslutninger
Resolusjonene som fattes i Generalforsamlingen er ikke bindende for medlemslandene. Likevel kan de stor betydning, da Generalforsamlingen representerer verdenssamfunnets stemme, og dermed den internasjonale offentlige mening.
De kan også gjøre vedtak i form av anbefalinger, men i saker som Sikkerhetsrådet har hovedansvaret for, kan de ikke vedta anbefalinger i en sak så lenge Sikkerhetsrådet har den under behandling. For at Generalforsamlingen skal kunne vedta en anbefaling i en slik sak, må den tas av Sikkerhetsrådets saksliste, eller rådet må uttrykkelig be Generalforsamlingen om en uttalelse.
Svært mye av FNs øvrige arbeid har sitt opphav i mandat gitt av Generalforsamlingen, det vil si viljen til majoriteten av medlemmene, gitt gjennom resolusjoner og beslutninger. Dette arbeidet blir ofte gjennomført av :
- Komiteer og andre organ opprettet for å granske og rapportere på enkelte tema, som nedrustning, fredsbevaring, utvikling og menneskerettigheter.
- Internasjonale konferanser
- Sekretariatet og generalsekretæren og hans stab
Medlemslandenes delegasjoner
Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt t.v. og FN-ambassadør Mona Juul under møtet i FNs generalforsamling om Russlands invasjon og annektering av ukrainske områder 13. oktober 2022.
Alle FNs 193 medlemsland er representert i Generalforsamlingen. Hvert medlemsland har en stemme. Viktige spørsmål blir avgjort ved to -tredjedels flertall. Det gjelder først og fremst alle vedtak som angår opprettholdelsen av fred og sikkerhet og alle valg på medlemmer av de forskjellige råd og vedtak om opptakelse av nye medlemmer.
Selv om hvert land bare har en stemme, består delegasjonen til landet ofte av flere personer. Hvert medlem kan sende fem representanter, fem varamenn og så mange rådgivere det ønsker. Delegasjonen blir som regel ledet av en diplomat med ambassadørtittel.