Finnmark Dagblad – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

AS FINNMARK DAGBLAD

Organisasjonstype

Aksjeselskap

Forretningsadresse

Hammerfest

Styreleder

Arne Reginiussen

Forside av Finnmark Dagblad 11. september 2003.

Opplagstall for Finnmark Dagblad, 1986–2023

Kilde:medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)

Finnmark Dagblad er en norsk regionavis i Hammerfest som utkommer i papirformat to ganger i uken, og som daglig oppdatert nettavis (ifinnmark.no) som er et samarbeid med avisen Finnmarken. Finnmark Dagblad har lokalkontorer i Alta og Lakselv.

Avisen ble grunnlagt i 1913 under navnet Vestfinmarkens Socialdemokrat. Den tilhører Amedia og er Finnmarks største avis. Finnmarks Dagblad eier også Finnmarksposten.

Digitalt

Finnmark Dagblad publiserer gjennom sin nettavis på ulike digitale flater. ifinnmark.no har gjennom abonnement alle kommunene i Finnmark som dekningsområde. Finnmark Dagblad og Finnmarken tilbyr gjennom nettavisen flere podkaster, «_God morgen Finnmark_», «_Tett på_» og «_Bak nyhetene_». Finnmark Dagblad hadde i fjerde kvartal 2023 gjennomsnittlig 30 393 daglige lesere på nett og papir, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

Historie

Første nummer av Vestfinmarkens Socialdemokrat ble redigert av en komité, men fra neste nummer overtok skolebestyrer Cornelius Moe redaktøransvaret. Moe var en fargerik person med sterke og klare meninger når det gjaldt politikk, og han var ordfører i Hammerfest i 1920. Han skrev også dikt og fikk utgitt samlingen Finmarksdikte på G. Hagens forlag i Hammerfest. Et av diktene hans, «Hammerfest, byen vår», ble Hammerfest bys egen sang med melodi av lærer Erling Lund-Hansen. Cornelius Moe døde i november 1940.

I 1911 var det til sammen fem foreninger i Hammerfest som sto tilsluttet Det norske Arbeiderparti sentralt. I september dette året slo de seg sammen og stiftet Hammerfest Arbeiderparti. Ganske snart etter begynte arbeidet med å samle inn penger for å starte en avis. Det var ikke så lett for Arbeiderpartiet å komme til orde i de to eksisterende avisene i byen, den konservative Finmarksposten og Venstre-avisen Nordkap.

Etter mye arbeid lyktes det å skaffe kapital nok til at Vestfinmarkens Socialdemokrat kunne komme ut med sitt første nummer i september 1913, tidsnok til å delta i valgkampen forut for kommunevalget samme år. Avisen ble da også gitt en stor del av æren for at Hammerfest Arbeiderparti fikk 11 av 20 representanter i bystyret. Det var partiet som sto som eier av avisen, og som valgte redaktør.

I 1923 skiftet avisen navn til Vestfinnmark Arbeiderblad etter splittelsen i Det norske Arbeiderparti, som blant annet resulterte i dannelsen av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.

Høsten 1940 overtok Nasjonal Samling styringen av avisen. Den skiftet navn, først til Vestfinnmark Folkeblad og seinere til Finnmark Folkeblad. På folkemunne gikk den under navnet «spøk og spenning».

Store deler av Hammerfest ble utslettet av tyskerne vinteren 1944–1945, mot slutten av andre verdenskrig. Alt utstyr til trykking av byens aviser gikk tapt.

Etter frigjøringen var Vestfinnmark Arbeiderblad på plass i byen fra mai 1946 i stensilutgave. Fra mai 1947 var avisen i gang med ordinær drift i brakkelokaler. Hammerfest Arbeiderparti sto ikke lenger som eneeier. Andeler ble solgt til enkeltmedlemmer av partiet og til fagforeninger i byen og distriktet, tilsluttet Arbeiderpartiet.

Navneskifte

I 1952 flyttet avisen inn i permanente lokaler og tok i bruk en ny rotasjonspresse og offset. I 1960 skiftet avisen navn til Finnmark Dagblad og ble dagsavis. Omtrent på samme tid opprettet man lokalkontorer i Alta, Lakselv og Honningsvåg, men det sistnevnte ble lagt ned i 2007 for å styrke kontoret i Alta, hvor man hadde konkurranse fra Altaposten.

Fra 1970-årene og framover opplevde avisen store endringer. Den flyttet til et nytt avishus og ble heleid av A-pressen. Avisen kjøpte i 1992 også opp Finnmarksposten i Honningsvåg, og sikret seg dessuten flertallsaksjer i den samiske avisen Min Áigi. Finnmark Dagblad reduserte i oktober 2023 utgivelsesfrekvensen i papirformat, fra fire til to dager i uken. Redaktøren i Finnmark Dagblad er også redaktør i Finnmarksposten, som utkommer på papir én dag i uken.

Fakta

• Vestfinmarkens Socialdemokrat: første nr. 11.9.1913, første red. Cornelius Moe (fra nr. 2, 1913). Siste nr. 5.4.1923.
• Skift et navn til Vestfinnmark Arbeiderblad, 9.4.1923–27.9.1940, 1.5.1946–10.9.1960 og deretter til Finnmark Dagblad fra 12.9.1960.
• Kom under annen verdenskrig ut under titlene Vestfinnmark Folkeblad (30.9.1940–31.12.1941) og seinere Finnmark Folkeblad (5.1.1942–2.5.1945).

Opplagstallene til og med 2015 gjelder bare for papiravisen. Fra og med 2020 regnes netto opplagstall både for papirabonnement og digitalt abonnement, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Organisasjonsnummer

934400372

Sektorkode

2100 Private aksjeselskaper mv.

Næringskode(r)

58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer