Finnmarken – avis – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

Dagbladet Finnmarken AS

Organisasjonstype

Aksjeselskap

Forretningsadresse

Vadsø

Daglig leder

Arne Reginiussen

Styreleder

Renate Nymo

Forside av Finnmarken 1. november 1920.

I flere år ble det smuglet antitsaristiske og revolusjonære skrifter til Russland. Postmester Adam Hjalmar Egede-Nissen (bildet) i Vardø og den norsk-russiske Vinsentz Gaarder var involvert i planleggingen av en opptrapping av smuglingen. I Vardø ble smuglingen fra 1903 organisert som et samarbeid mellom en liten gruppe russiske sosialdemokrater og revolusjonære med trykkerierfaring og det politisk radikale miljøet i byen, der også en bokhandel og Finmarkens trykkeri inngikk. Et forlag, Pomor, ble også opprettet med typograf Oscar Ruud som sjef. Der ble store mengder trykksaker laget og smuglet til Russland. Høsten 1906 foretok politiet en razzia, etter klarering fra høyeste politiske hold, og fant store mengder revolusjonært materiale. Etter en ny razzia i 1907 ble saken tatt opp i rettsvesenet. Høyesterett tillot en ny runde i lagmannsretten, som under andregangs behandling opphevet inndragningen av de beslaglagte skrift ene. Avgjørelsen ble slått stort opp i pressen og vurdert som kompromitterende for regjeringen.

Finnmarken er en norsk lokalavis som utkommer i Vadsø, i papirformat to dager i uken, og som daglig oppdatert nettavis. Finnmarken dekker Øst-Finnmark. Nettavisen heter iFinnmark.no, og er et felles nettsted for Finnmark Dagblad og Finnmarken som begge er eid av Amedia.

Digitalt

Det digitale samarbeidet med Finnmark Dagblad (iFinnmark.no) innebærer at Finnmarkens abonnenter har adgang til flere podkaster, som «_God morgen Finnmark_», «_Tett på_» og «_Bak nyhetene_». Det gjennomsnittlige antallet daglige lesere på nett og papir var 31 370 i fjerde kvartal 2023, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

Historie

Avisen ble startet i Vardø i 1899. Etter andre verdenskrig skjedde det en betydelig samordning av avisstrukturen i Finnmark, og Finnmarken ble flyttet til Vadsø og slått sammen med flere andre lokalaviser.

Finmarken var opprinnelig et organ som skulle «forfekte Venstres synspunkter om en demokratisk utvikling i det offentlige og kommunale liv», og som skulle fremme «finmarkske interesser». Bakgrunnen var vanskeligheter i fiskeriene, kampen mot brennevinsskjenkingen i byen og ønsket om motvekt til den konservative avisen, Vardø Tidende.

Avisen utviklet seg snart i sosialistisk retning. I 1903 fikk avisen undertittelen «Fisker- og arbeiderorgan». Striden om pomorhandelen, Vardø som brohode for russisk revolusjonær virksomhet og kampen for hvalfredning bidro til ytterligere radikalisering, med postmester Adam Egede-Nissen (1858–1953) som redaktør og samlingsfigur i Vardø. Han ble valgt til Stortinget for Venstre i 1900, men gikk over til Arbeiderpartiet i 1905. Året etter erklærte avisen seg som talerør for arbeiderbevegelsen, markert med «Arbeidere i alle land! Foren eder» under avisnavnet, seinere endret til: «Fiskere og arbeidere organiserdere!»

Fram til 1924 vekslet redaktørjobben mellom byens radikale politikere, flere med kontakter til russiske revolusjonære. Redaksjonen ble da også i perioder overvåket. Under striden om Moskva-tesene ble avisledelsen splittet, og Finmarken ble i 1924 organ for DNA, mens den forutgående redaktør, Richard Bodin, tok initiativet til NKP-avisen Finnmark Fremtid. Den nye redaktør av Finmarken ble den 25 år gamle losse- og lastearbeider Peder Holt.

I mellomkrigstiden ble Finmarken DNAs viktigste medieorgan i Øst-Finnmark. Selv om partiet sluttet opp om fornorskningspolitikken, forekom finsk- og samiskspråklige innslag. I 1939 ble Kirkenes-avisen Vadsø Arbeiderblad opptatt i Finmarken.

NS-organ under krigen

I 1941 ble Holt tvunget til å gå av som redaktør, og avisen ble et NS-organ, med siste utgivelse i 1944, og opptatt i Finmark Folkeblad (1942–45). Avisen kom ut som selvstendig organ under det nye navnet Finnmarken fra august 1945, med Ivar Viken som redaktør.

Fra 1950 til 1986 var Sverre Nilssen redaktør, rekruttert fra Nordlys i Tromsø. I deler av etterkrigstiden var redaksjonen til Finnmarken en del av Arbeiderpartiets samarbeid med militær og sivil overvåking og etterretning. Dette samarbeidet omfattet grensespørsmål, overvåking av NKP, SF og visse deler av fagbevegelsen.

Fram til vendingen i norsk samepolitikk på 1980-tallet ytret avisen sterke reservasjoner mot samiske krav. Etter etableringen av Sametinget i 1989 har avisen sluttet seg til den statlige samepolitikken.

Finnmarkingen har etter århundreskiftet gjennomgått store strukturelle endringer, med blant annet hyppig skifte i ledelsen. Fra 2024 har samtlige Amedia-aviser i Finnmark felles ansvarlig redaktør. Finnmarken utkom som tradisjonell dagsavis alle seks ukedager fram til 2017. Da ble papirutgaven redusert til fire ukedager, og fra 2023 er utgivelsesfrekvensen på papir to dager i uken.

Opplag

Opplagstall for Finnmarken, 1986-2023

Kilde:medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)

Tallene fra 1932 til 2008 er hentet fra Norsk presses historie. Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

Fakta

• Første nr. 13.5.1899, første red. Sivert Magnus Gundersen. Siste nr. 18.8.1944.
• Utkom ikke i tiden 15.5.–1.10.1919 og 20.7–31.10.1941.
• Ble opptatt i Finmark Folkeblad i perioden 5.1.1942–2.5.1945.
• Første nummer etter krigen 17.8.1945 under navnet til Finnmarken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

• Hildonen, Bjørn: Avis i grenseland: Finnmarkens historie, 2007, isbn 978-82-92783-08-5

Faktaboks

Organisasjonsnummer

937639406

Sektorkode

2100 Private aksjeselskaper mv.

Næringskode(r)

58.130 Utgivelse av aviser

Kommentarer