Florø lufthamn, Florø – Store norske leksikon (original) (raw)
Florø lufthamn er en sivil, regional lufthavn. Lufthavnen ligger i Kinn kommune, Vestland fylke, rundt 2 kilometer fra Florø sentrum. Lufthavnen ble åpnet i 1971.
Historie
Trafikkutvikling (reisende inkl. transitt)
| 2015 | 176795 |
|---|---|
| 2016 | 146437 |
| 2017 | 140891 |
| 2018 | 141866 |
| 2019 | 155382 |
| 2020 | 114076 |
| 2021 | 118968 |
| 2022 | 150339 |
| 2023 | 156984 |
Kilde: Avinor AS
Florø fikk, som mange andre steder på Vestlandet, anløp av sjøfly på 1930-tallet. Som signalanløp på kystruten mellom Trondheim og Bergen kunne man fly fra Florevika.
På 1950-tallet ble det presentert planer om en flyplass på land i Florø, og en kommunal flyplasskomité ble nedsatt. Komitéen la frem planene i 1956, og anbefalte en plassering på Havreneset. Kommunaldepartementet godkjente finansieringen, og anleggsarbeidet startet opp høsten 1956. Flyplasskomitéen hadde lansert planer om å kunne benytte Florø som nav, der sjøfly kunne knytte resten av fylket sammen, og fly passasjerene til Gunnhildvågen – like ved den nye flyplassen.
Flora kommune hadde i utgangspunktet planer om en rullebane på 400 meter, med mulighet for utvidelse til 1800 meter. Men arbeidet ble stoppet allerede i desember 1956, da flyselskapet Vestlandske Luftfartsselskap måtte endre sine planer. De ønsket å benytte Twin Pioneer i vinterrutene, men fikk ikke godkjent dette. Arbeidet med flyplassen stoppet derfor helt opp.
I 1964 ble planen for norske stamflyplasser lagt fram. Der var ikke Florø prioritert, men da kortbaneflyplassene skulle bygges på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, var Florø med, sammen med Ørsta-Volda og Sogndal. 30. juni 1971 åpnet daværende samferdselsminister Reiulf Steen den nye lufthavnen for Florø.
I 2000 ble rullebanen utvidet fra 800 til 1300 meter.
Flyoperatører
Widerøe opererte rutene ved Florø lufthavn fra starten av, og helt fram til 2000. Da overtok Coast Air rutene, etter å ha vunnet det statlige anbudet.
I 2003 var det igjen klart for skifte av selskap i Florø. Danske Danish Air Transport (DAT) vant anbudet, og overtok rutene mellom Florø og Oslo, samt Florø og Oslo. De beholdt rutene til 2012.
Widerøe vant anbudet på rutene fra 2012 til 2016 ved å levere et tilbud uten å kreve statlig tilskudd. Dette ble klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, fordi man mente Widerøe kryssubsidierte rutene ved å øke tilskuddskravet på anbudsruter der de ikke har konkurranse. Samferdselsdepartementet avgjorde etter dette at flyrutene Oslo – Florø og Florø – Bergen skulle tas ut av det statlige anbudet, og tilby rutene på det åpne, kommersielle markedet.
Da Covid-19 pandemien inntraff i 2020, gikk passasjertrafikken på norske flyplasser betydelig ned. I den forbindelse lyste Samferdselsdepartementet ut anbud for å sikre at de ulike flyplassene opprettholdt et minimumstilbud. Danish Air Transport (DAT) sto i denne perioden for det tilskuddsbaserte rutetilbudet, i tillegg til at Widerøe mellomlandet i Florø på enkelte av sine vestlandsruter.
Fra 2024 betjenes de statsstøttede flyrutene til Florø av flyselskapet Danish Air Transport.
Oljebase
Offshorevirksomheten i Nordsjøen førte til at Florø lufthavn i 1994 fikk heliport. Rullebane på 1300 meter og heliport har ført til at Florø lufthavn er en av landets mest trafikkerte lufthavner, der mannskapsutskiftninger i Nordsjøen har en betydelig andel.
Trafikkdata
- ICAO flyplasskode: ENFL
- IATA flyplasskode: FRO
- Betjening: AFIS (Aerodrome Flight Information Service)
- Rullebane (TODA): 1199/1199 meter
- Høyde: 11,3 meter over havet