Forsvarets forskningsinstitutt – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Forretningsadresse

Kjeller

Daglig leder

Kenneth Ruud

Styreleder

Aslak Tveito

Penguin-missil avfyrt fra en Hauk-klasse missiltorpedobåt

FFI tester og vurderer ny teknologi til bruk i Forsvaret. Her styrer en FFI-forsker robothunden Freke under bransjedagen hos Forsvarets forskningsinstitutt i Narvik

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et statlig forskningsinstitutt underlagt Forsvarsdepartementet. FFI driver hovedsakelig forsknings- og utviklingsvirksomhet på oppdrag fra Forsvaret, men utfører også prosjekter for andre offentlige myndigheter og næringslivet. FFI skal gi den politiske og militære ledelsen i Norge forskningsbaserte og uavhengige råd til utvikling av forsvarspolitikk, forsvarsplanlegging og forvaltning av sektoren. Med nærmere 800 årsverk og en årlig omsetning på rundt én milliard kroner, spiller FFI en viktig rolle for å gi Forsvaret og forsvarsindustrien forskningsbasert kompetanse. FFI ble opprettet i 1946 og holder til på Kjeller i Lillestrøm.

Styringen av FFI

Selv om Forsvarets forskningsinstitutts virksomhet er kjennetegnet av en tett kobling til Forsvaret, er ikke instituttet underlagt den militære kommandostrukturen, og instituttet forholder seg til forskningens etikk og standarder. Foruten Forsvaret har FFI tett samarbeid med forsvarsindustrien gjennom utvikling, testing og kommersialisering av forsvarsteknologi.

Forsvarets forskningsinstitutt har en tettere kobling til sitt overordnede departement, Forsvarsdepartementet, enn de fleste andre institutter. Forsvarsdepartementet kanaliserer sin basisfinansiering til Forsvarets forskningsinstitutt direkte, og ikke via Norges forskningsråd, slik tilfellet er for de fleste andre forskningsinstitutter.

Tre dokumenter ligger til grunn for Forsvarsdepartementets styring av FFI.

• For det første fastsetter departementet vedtekter for instituttet.
• Dernest er Forsvarets forskningsinstitutts grunnleggende virksomhet nedfelt i en egen instruks gitt av Forsvarsdepartementet.
• Endelig styrer departementet FFI gjennom sitt årlige tildelingsbrev hvor det bestemmes mål og rapportering.

Sentrale oppgaver

Sentrale oppgaver for Forsvarets forskningsinstitutt er disse:

• vurdere konsekvensene som utviklingen av vitenskap, teknologi og militærteknikk har for forsvaret. For å kunne levere på dette må de holde seg løpende oppdatert om utviklingen på en lang rekke felt.
• gi forsvaret råd og medvirke til løpende bearbeiding og gjennomføring av planene for forsvarssektorens struktur og større materiellanskaffelser. For å kunne levere på dette må de hele tiden være godt informert om forsvarets planer.
• bidra til å støtte og forbedre Forsvarets operative evne, og bidra til effektiv drift av forsvarssektoren. Dette innebærer at FFIs virksomhet med forskning og utvikling er ment å være relevant for alle sider av forsvaret.
• gi råd om hvordan militærtekniske nyvinninger kan anvendes. Dette innebærer blant annet utprøving av teknologi i felt.
• bidra til samfunnssikkerhet og industriell og teknologisk utvikling i Norge, medregnet å ta på seg oppgaver for sivile myndigheter, industri og næringsliv.
• samarbeide med øvrige nasjonale og internasjonale vitenskapelige og teknologiske institusjoner.
• formidle forskningsbasert kunnskap.

Forsvarsdepartementets instruks gir også FFI en spesiell plikt til å vurdere om anskaffelser og utvikling av nye konsepter for krigføring og sivil støtte er innenfor rammen av krigens folkerett.

Organisasjon

Forsvarets forskningsinstitutt er forvaltningsmessig underlagt Forsvarsdepartementet. Siden 1995 har FFI vært et forvaltningsorgan med utvidede fullmakter og et styre som er ansvarlig for virksomheten. I 2021 hadde Forsvarets forskningsinstitutt 800 ansatte, som utgjorde 767 årsverk.

Instituttet ledes av en administrerende direktør. Foruten en stab for strategisk utvikling og virksomhetsstyring består Forsvarets forskningsinstitutt av én driftsavdeling og fem forskningsavdelinger, som ikke er organisert etter våpengrener, men etter kompetanse og type oppdrag.

De fem forskningsavdelingene er som følger:

Avdeling Forsvarssystemer

Denne avdelingen har som oppgave å fremme forslag samt sikre gjennomføring av løsninger som bidrar til å fornye Forsvaret; ikke bare teknologisk, men også når det gjelder overordnede systemer og grunnleggende tenkesett. Et eksempel på et forskningsprosjekt er hvordan ubemannede farkoster kan gjøre det tryggere å fjerne miner.

Avdeling Strategiske analyser og fellessystemer

Gjennom Forsvarets langtidsplanlegging, skal avdelingen skape en sammenheng mellom Forsvarets struktur, operative evne og økonomi. Videre har avdelingen i oppgave å styrke Forsvarets grep på det digitale og elektromagnetiske feltet. Avdelingen er sentral når det gjelder FFIs rådgivningsfunksjon overfor Forsvarets ledelse og politiske myndigheter. Et eksempel på forskningsområde er utvikling av norsk cyberkapasitet.

Avdeling Sensor- og overvåkingssystemer

For at militære operasjoner skal holde presisjon og tempo, er situasjonsforståelse og et oppdatert operasjonelt bilde avgjørende. Sensor- og overvåkingssystemer kan gi denne informasjonen, og avdelingen arbeider med å utvikle slike systemer fra havets bunn til verdensrommet.

Avdeling Totalforsvar

Denne avdelingen har et tydelig samfunnsperspektiv med samfunnsvitenskapelige og humanistiske miljøer som jobber med nasjonal krisehåndtering, biologiske trusler, miljøpåvirkning, digitale trusler og sikkerhetstrusler knyttet til terrorvirksomhet.

Avdeling Innovasjon og industriutvikling

Denne avdelingen jobber spesielt med utvikling, brukertesting og kommersialisering, og inngår i det såkalte trekantsamarbeidet med Forsvaret og forsvarsindustrien. Her har FFI spilt en viktig rolle i utviklingen av for eksempel Penguin-raketten og etterfølgerne.

Et eget organ, kalt Forsvarssektorens forskningsforum, gir råd til administrerende direktør og øvrig instituttledelse om virksomheten.

Budsjett

I 2020 hadde Forsvarets forskningsinstitutt en omsetning på 1055 millioner kroner, mens driftsutgiftene var i overkant av 1031 millioner kroner. Forsvarsdepartementets basisfinansiering utgjorde en femtedel av dette med en bevilgning på 195 millioner kroner. Rundt 70 prosent av FFIs driftsinntekter kommer gjennom oppdrag fra forsvarssektoren. Oppdrag fra kunder utenfor forsvarssektoren svarte for åtte prosent av inntektene i 2020.

Historie

Siffergruppen var en viktig forsknings- og konstruksjonsgruppe i digitalteknikk ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 1960- og 1970-årene. Gruppen har hatt stor innflytelse på den senere norske datahistorien. Siffergruppen avbildet sammen med datamaskinen Lydia, mars 1962. Fra venstre: Per Bugge-Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad-Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh. Ove Raffelsen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Fysikkforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller legger på supertynnelag med atomer i laboratoriet for molekylstråler.

Før utbruddet av andre verdenskrig hadde ikke Norge noe eget militærrettet forskningsinstitutt. I 1942 opprettet den norske eksilregjeringen i London Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU). FOTU skulle både koordinere rekrutteringen av norske forskere og ingeniører til den britiske krigsforskningen samt utrede ulike spørsmål av teknisk-vitenskapelig art av interesse for det norske forsvaret.

I 1944 ble FOTU også bedt om å utrede hvordan den forsvarsrelaterte forskningen burde organiseres i Norge etter krigen. Dette arbeidet ledet til etableringen av Forsvarets forskningsinstitutt i 1946. FFI ble i stor grad opprettet på basis av personellet til Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg og var i realiteten i virksomhet fra maidagene 1945.

I sine første år var Forsvarets forskningsinstitutt en ganske løst sammensatt organisasjon med avdelinger i Oslo, Bergen, Horten, Trondheim og på Kjeller. Rundt 1960 ble det meste av FFIs virksomhet konsentrert til Kjeller. Konsentrasjonen hadde særlig til formål å gi FFI mer forskningsmessig slagkraft, slik at man bedre kunne håndtere store og komplekse prosjekter, samt gjøre instituttet til en sentral premissleverandør for norsk forsvarsplanlegging, noe instituttet i stor grad har lyktes med.

I de første årene etter krigen hadde Forsvarets forskningsinstitutt ansvaret for norsk atomenergiforskning. Denne ble skilt ut i 1948 ved opprettelsen av Institutt for Atomenergi (IFA), som senere ble omdøpt til Institutt for energiteknikk (IFE). IFE er nærmeste nabo til FFI.

Gjennom store deler av 1960-tallet brukte Forsvarets forskningsinstitutt vesentlige deler av sine ressurser på å utvikle et lett, styrt sjømålsmissil som kunne skytes ut fra norske motortorpedobåter og sette langt større skip ut av spill. Utviklingsprosjektet ble kalt «Penguin», og skjedde i nært samarbeid med Kongsberg Våpenfabrikk, som satte raketten i produksjon. Penguin-raketten ble etter hvert en stor kommersiell suksess.

Både Penguin-prosjektet og andre prosjekter medvirket til at Forsvarets forskningsinstitutt la stor vekt på å utvikle sin datateknologiske kompetanse. Dette skjedde i nært samarbeid med de fremste forskningsmiljøene i USA. FFI ble et arnested for den informasjonsteknologiske industrien i Norge, noe blant annet Kongsberg Våpenfabrikk og Norsk Data nøt godt av. FFI var også en pådriver for at Televerket (Telenor) opprettet en egen forsknings- og utviklingsavdeling (Televerkets forskningsinstitutt) i 1967. Televerkets forskningsinstitutt ble lagt til Kjeller like ved FFI.

Fra rundt 1960 har Forsvarets forskningsinstitutt spilt en viktig rolle innen norsk romvirksomhet. Takket være innsatsen til FFIs daværende direktør, Finn Lied, ble det i 1967 innledet et norsk-amerikansk samarbeid om bygging og drift av et stort anlegg i Norge for forskning og registreringsarbeid innen såkalt deteksjonsseismologi. Anlegget fikk navnet «Norwegian Seismic Array (NORSAR)» og går også under betegnelsen «Jordskjelvstasjonen på Kjeller».

Administrerende direktører

Kenneth Ruud er siden 2022 administrerende direktør i FFI. Han var fra 2002 professor i teoretisk kjemi ved Universitetet i Tromsø. Fra 2013 til 2021 var han prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø.

• Fredrik Møller (1946–1957)
• Finn Lied (1957–1983)
• Thomas Krogh (konstituert direktør mens Finn Lied var industriminister 1971–1972)
• Erik Klippenberg (1983–1993)
• Nils Holme (1993–2001)
• Paul Narum (2001–2012)
• John-Mikal Størdal (2012–2021)
• Kenneth Ruud (2022–)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

• Bonde, Aslak (1994): «Terne – våpenet som bygget allianser», Olav Wicken (red.) Elektronikkentreprenørene – Studier av norsk elektronikkforskning og –industri etter 1945, Oslo (Ad Notam, Gyldendal).
• Børresen, Jacob, Gjeseth, Gullow og Tamnes, Rolf (2004): Norsk forsvarshistorie 1970–2000 – Allianseforsvar i endring, Bind 5, Bergen (Eide Forlag).
• Collett, John Peter og Lossius, Bjørn Ole Helsing (1993): Visjon, forskning og virkelighet – TF 25 år, Kjeller (Televerkets forskningsinstitutt).
• Collett, John Peter (1995) (red.): Making Sense of Space – The History of Norwegian Space Activities, Oslo (Scandinavian University Press).
• Erlandsen, Hans Christian (2003): Flygende pingviner – Historien om sjømålsraketten Penguin, Kongsberg (Kongsberg Defence & Aerospace).
• Lied, Finn (1996): «De første femti år – Tale ved FFIs femtiårsjubileum 29/3», Norsk Militært Tidsskrift, nr. 4/96, sidene 24–26.
• Maaø, Ole Jørgen (2014): Vitenskap for politikk? Systemgruppen ved Forsvarets forskningsinstitutt og norsk forsvarspolitikk fra 1950 til 1980, doktoravhandling, Institutt for historiske studier, Det humanistiske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.
• Njølstad, Olav og Wicken, Olav (1997): Kunnskap som våpen – Forsvarets forskningsinstitutt 1946–1975, Oslo (Tano Aschehoug).
• Njølstad, Olav (1999): Strålende forskning – Institutt for energiteknikk 1948–98, Oslo (Tano Aschehoug).
• Njølstad, Olav (2008): Jens Chr. Hauge – fullt og helt, Oslo (Aschehoug Forlag).
• Njølstad, Olav (2012): Professor Tronstads krig – 9. april 1940 – 11. mars 1945, Oslo
• Wicken, Olav (1986): «Militærforskere i vesterveg. FFI-forskere på utenlandske universiteter 1945–70», Rolf Tamnes (red.) Årbok for Forsvarshistorisk forskningssenter Forsvarets høgskole, Oslo (TANO Forlag).
• Ørstavik, Finn (1989): Engineers as Masterbuilders of Society – Technology creation and institution building at the Norwegian Defence Research Establishment through 2 decades, Mag. art. thesis in sociology, University of Oslo.
• Ørstavik, Finn (1994): «Forskningsingeniører i blandingsøkonomien – FFI som kraftsentrum i norsk teknisk forskning», Olav Wicken (red.) Elektronikkentreprenørene – Studier av norsk elektronikkforskning og –industri etter 1945, Oslo (Ad Notam, Gyldendal).
• Øyangen, Knut (2014): Moderniseringslokomotivet – Kongsberg Våpenfabrikks historie 1945–1987, Oslo (Pax Forlag).

Faktaboks

Organisasjonsnummer

970963340

Sektorkode

6100 Statsforvaltningen

Næringskode(r)

84.220 Forsvar

Kommentarer