Frederick Delius – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Frederick Delius

Theodor Albert Frederick Delius, «Fritz» Delius

Født

29. januar 1862, Bradford, West Yorkshire, Storbritannia

Død

10. juni 1934, Grez-sur-Loing, Frankrike

Frederick Delius

Frederick Delius var en engelsk komponist.

Frederick Delius var en engelsk komponist av tysk herkomst, som regnes som en av de største engelske komponistene etter barokken. Delius ble under studietiden sterkt påvirket av Edvard Grieg, som han møtte i Leipzig i 1887.

Delius' musikk kan sies å ha en nordisk tone med sterke engelske trekk, men er fremfor alt dypt personlig og sterkt eklektisk i sitt inspirasjonstilfang.

Estetikk

De tidligste og tydeligste stilistiske musikalske trekkene som kan finnes i Delius' musikk, er innslaget av amerikanske plantasjesanger fra tiden som appelsindyrker i Florida. Flere av de tidligste komposisjonene minner om afrikansk-amerikanske hymner og folkesanger, et innslag som var sjelden å høre i orkestermusikk både da og senere. Fra Florida reiste Delius til Leipzig for å studere ved konservatoriet, der han studerte Richard Wagner og lærte seg Wagners lange tematikk og kromatiske harmonikk.

Det var Griegs folkemusikk-inspirerte musikk som kom til å avsette de tydeligste musikalske sporene i Delius' musikk. Griegs luftige tekstur og relativt ukompliserte kromatikk viste Delius hvordan han kunne unngå Wagners komplekse og tunge kromatikk. I tillegg har Delius hentet inspirasjon både hos Frédéric Chopin og hos samtidige komponister som Maurice Ravel og Richard Strauss.

Debussy, Grieg og Chopin

Det er ingen tvil om at Delius mottok dype inntrykk fra Claude Debussys stil. I tillegg fikk han impulser fra den betydelig yngre Percy Grainger og Graingers Chopin-entusiasme. Det er ikke tvil om annet enn at både Delius og Grainger fikk viktig inspirasjon fra Edvard Grieg – samtidig som Grieg jo også var opptatt av Chopin. Samlet sett danner alt dette Delius' modne stil med en gradvis fullere og mer utviklet akkordstruktur og en utviklet raffinert og kontrastrik instrumentasjon. Uten tvil nådde Delius frem til en stil som var både personlig og egenartet.

Biografi

Tidlige år

I Delius' barndomshjem var musikken en del av den kulturelle dannelsen, og innen Frederick hadde nådd tenårene, kunne han spille både fiolin og klaver utmerket. Etter endt skolegang i 1878 studerte han først to år ved The International College utenfor London, før han fikk noen læreår i farens store tekstilbedrift.

I 1884 klarte Delius å overtale faren til å la ham få reise til Florida for å dyrke appelsiner. Etter ankomsten til USA kjøpte Delius omgående et klaver og begynte å ta musikkteorileksjoner hos organisten Thomas Ward i Jacksonville. Foruten påvirkning fra Ward mottok Delius tydelige impulser fra den svarte arbeiderbefolkningens sang og musikk. Dette kommer blant annet til uttrykk i Florida-suite fra 1886–1887.

Studier i Leipzig

Etter å ha oppholdt seg i USA i ett og et halvt år ga faren til slutt etter for sønnens ønske om å studere musikk på et profesjonelt nivå. Faren sørget for at han ble antatt som student ved Leipzig-konservatoriet, og Frederick studerte der i årene 1886–1888.

Under studietiden her møtte han Edvard Grieg, en komponist som Delius hadde beundret allerede fra barndommen, og som han derfor kom til å ta sterke inntrykk av. Grieg, som ganske omgående ble klar over at Delius var et enormt talent, klarte å overtale hans far til å la sønnen få gå inn for komponistyrket helt og fullt.

Frankrike

Etter dette dro Delius fra Leipzig til Paris, der han kom til å bli boende i nærmere ti år. Her komponerte han til å begynne med romanser og mindre kammermusikk- og orkesterverker. En rekke større orkesterverk fulgte, flere med solister av forskjellig slag, verk som På viddene i 1888, Sakuntala i 1889, det symfoniske diktet Life’s Dance i 1889, Maud i 1891, operaene Irmelin i 1890–1892, The Magic Fountain i 1894–1895 og Koanga i 1895–1897.

Fra 1897 og resten av sitt liv bodde Delius i Grez-sur-Loing i nærheten av Fontainebleau i Frankrike. Et typisk trekk i komposisjonene fra disse årene er den eklektiske tilnærmingen til musikalsk inspirasjon. Delius lot seg inspirere av engelsk, norsk, dansk, tysk og fransk litteratur, middelalderdiktning, elementer fra musikken til utbefolkningen og den svarte befolkningen i Nord-Amerika, landskapet i Florida og de skandinaviske fjellvidder.

I 1897 fikk Delius for første gang høre hvordan et av hans større verk lød i virkeligheten, forøvrig i Kristiania (Oslo), da hans scenemusikk til skuespillet Folkerådet til Gunnar Heibergs tekst ble fremført. Kort deretter ble Over the hills and far away fremført i Tyskland. En konsert med utelukkende Delius-verk fant sted i London i 1899, men da med blandet suksess. Tre år tidligere hadde Delius møtt den tyske malerinnen Helena Jelka Rosen. De giftet seg i 1903.

Sentrale verk

Etter århundreskiftet og frem mot slutten av første verdenskrig fulgte en rekke av Delius’ viktigste verk:

Det meste av 1909–1910 var viet hans siste opera, Fennimore and Gerda . An Arabesque og The Song of the High Hills kom i 1911, og i løpet av 1911–1912 forelå de enormt populære On hearing the first cuckoo in spring og Summer night on the river . De to siste oppnådde en popularitet som resulterte i den oppfatningen at Delius i første rekke komponerte landlige miniatyr-stykker.

I 1907 overvar den berømte dirigenten Sir Thomas Beecham en konsert der Appalachia ble fremført. Verket gjorde så stort inntrykk på Beecham at han fra da av ble en stor og svært betydelig talsmann for Delius og hans musikk.

Under første verdenskrig kom ytterligere viktige verk fra Delius' hånd – Requiem, konsertene for fiolin og orkester, for fiolin, cello og orkester, strykekvartetten, sonaten for cello og klaver og den endelige versjonen av sonaten for fiolin og klaver nr. 1.

Senere år

Den siste av Delius' verk i konsertform ble konserten for cello og orkester fra 1921. Delius' helse var sviktende – han var i ferd med å miste synet, og lammelser i bena gjorde det ytterst vanskelig for ham bevege seg.

Å komponere ble til slutt vanskelig, men i 1928 kom en ung, engelsk musiker, Eric Fenby, til Grez-sur-Loing og tok Delius' diktat og gjorde dermed ferdig flere av de siste verkene – Songs of Farewell for dobbeltkor og orkester, Caprice and Elegy for cello og lite orkester, Deux Aquarelles for strykere samt sonaten for fiolin og klaver nr. 3.

Helena Jelka Rosen overlevde sin mann med ett år. De er begge gravlagt i Limpsfield i Surrey i England.

Verk i utvalg

Opera

Orkester

Konserter/soloinstrument med orkester

Melodrama

Korverk

Sang med klaver

Kammermusikk

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer