Gilead – Store norske leksikon (original) (raw)

Gilead, bibelsk navn på et landområde som i dag er en del av kongeriket Jordan. Betegnelsen Gilead omfattet hele landet syd-øst for Genesaretsjøen, fra elven Jarmuk i nord til kongeriket Moab i sør.

Faktaboks

I bibelsk tid var store deler av dette et skogkledd fjell-landskap som var velegnet for fehold. Hovedhandelsveien fra Akababukta til Damaskus (Kongeveien) gikk gjennom høylandet i Gilead.

Deler av området var i perioder under israelittisk kontroll, og Gilead omtales flere ganger i Det gamle testamentet og Tanakh. I beretningene om israelittenes erobring av Kanaan blir dette området tildelt stammene Ruben, Gad og halve Manasse (Josva 13).

I jernalderen (1200-tallet til 600-tallet fvt.) holdt ammonittene til i området. Deres hovedstad var Rabbath Ammon (dagens Amman). Senere kom området under arameisk, assyrisk, persisk og romersk kontroll. Viktige byer var Gadara, Gerasa, Hesbon og Pella.