Grotten – Store norske leksikon (original) (raw)
Æresboligen Grotten i utkanten av Slottsparken i Oslo. Boligen ble reist av Henrik Wergeland som egen bolig i 1841.
Grotten fotografert i 1904 av Anders Beer Wilse.
Grotten er en bolig som ligger i Slottsparken i Oslo. Siden 1924 er den statens æresbolig for kunstnere.
Grotten var Henrik Wergelands bolig i årene 1841–1845. Området ble da kalt Grønnebergløkka.
Huset er en villa i sveitserstil, tegnet av Wergeland selv i samarbeid med slottsarkitekt Hans Ditlev Franciscus Linstow. Under huset fikk Wergeland laget en grotte ved å overbygge en utminert gråsteinsgang fra veistykket mellom St. Olavs gate og Wergelandsveien («Skredderkneika»). Dette ga boligen navnet Grotten.
I selve grotten hadde Wergeland et lite arbeidsrom og en samling med blant annet utstoppede dyr og mineraler.
Wergeland måtte selge Grotten i 1845 på grunn av økonomiske vanskeligheter, og de neste 80 årene var huset i privat eie. I 1922 kjøpte den norske staten Grotten, og huset ble omgjort til æresbolig for kunstnere.
Beboere i Grotten etter Wergeland
Følgende kunstnere har bodd i Grotten etter 1922:
- Christian Sinding, komponist, 1924–1941
- Arnulf Øverland, dikter, 1946–1968 (hans enke Margrete Aamot Øverland bodde i huset fram til sin død i 1978)
- Arne Nordheim, komponist, 1981–2010
- Jon Fosse, forfatter og dramatiker, fra 2011
