Håkon Løken – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Håkon Løken
Født
9. november 1859, Sundnes i Inderøy, Nord-Trøndelag
Død
10. september 1923, Kristiania (nå Oslo)
Virke
Jurist, pressemann og politiker
Familie
Foreldre: Brukseier Herman Løchen (1822–76) og Anna Margrethe Jenssen (1826–1911).
Gift 1) 22.1.1887 i Trondheim med sin tremenning Bernhardine («Benna») Catharina Jenssen (3.9.1861–4.5.1907), datter av grosserer Mathias Christian Jenssen (1823–99) og Henriette Cathrine Kaasbøll (1829–76); 2) 14.1.1909 i Trondheim med Ida Jacobsson (27.12.1867–21.10.1929), datter av pianist Josef Philip Jacobsson (f. 1830) og Hanne Fredrikke Iversen (f. 1841).
Bror av Olaug Løken (1854–1925) og Gudrun Løchen Drewsen (1867–1946); fetter av Arne Løchen (1850–1930), Einar Løchen (1850–1908; se NBL1, bd. 8), Kalle Løchen (1865–93) og (samt svoger til) Hjalmar Løken (1852–1932; se NBL1, bd. 8); grandnevø (brordatters sønn) av Nicolai Jenssen (1792–1867) og Hans Peter Jenssen (1797–1868).
Håkon Løken var en norsk journalist og jurist. Han var i årene 1890–1902 redaktør i Dagsposten. I 1902–1910 var han redaktør av Nidaros, som han grunnla. Den siste del av sin redaktørtid var han også konstituert som borgermester i Trondheim.
I 1910–1912 var Løken statsadvokat i Bratsberg og Nedenes, i 1913–1918 i Kristiania, og i periodene 1918–1920 og 1921–1923 konstituert fylkesmann i Kristiania.
Han utga i 1910–1912 en novellistisk utarbeidet kulturhistorie i 3 bind: Anne Kathrines ungdom, Landsens liv og Fra Fjordnes til Sjøvinn, med hverdagsbilder fra 1870-årene. I 1923 avsluttet han denne syklusen med Urolige tider.
Håkon Løken var sønn av brukseier Herman Løchen.
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Håkon Løken
Historisk befolkningsregister-ID