Hasor – Store norske leksikon (original) (raw)

Tell Hasor sett fra syd.

Hasor var et viktig bystatssamfunn i det gamle Kanaan og i Det gamle Israel. Stedet er i dag et utgravingsområde i det nåværende Israel, 20 kilometer nord for Genesaretsjøen. Området står fra 2005 på UNESCOs verdensarvliste, og er omgjort til nasjonalpark.

Faktaboks

Også kjent som

Tell Hazor

Utgravninger har påvist bosetning allerede fra tidlig bronsealder (3000 fvt.). Den eldste byen var på høyden av sin makt i mellom- og senbronsealderen (1800–1200-tallet fvt.) og hadde den gang på det meste 30 000–40 000 innbyggere. Fra den perioden som kalles israelittisk tid er byen omtalt i Det gamle testamentet og Tanakh (Josva, Dommernes bok, 1. Samuelsbok, 1. og 2. Kongebok).

Utgravninger

Hasor

Ruinene i Hasor.

Kaananeisk kongelig byport

Det gamle Hasor besto av en nedre og en øvre by, en såkalt «tell». Begge steder finner arkeologer spor etter mange og ulike kulturer i de rundt 20 forskjellige lagene. Det er blant annet funnet rester etter både bymurer og et kanaaneisk slott/tempel fra senbronsealderen (cirka 1550–1200 fvt.). Fra denne tiden er det funnet både små statuetter (figurer) som viser kanaaneiske guder, smykker, utskåret elfenben og våpen. Det er også funnet flere fragmenter av kileskrifttavler fra 1300-tallet. Fra israelittisk tid er det avdekket massive forsvarsanlegg, murer, en mektig byport, en underjordisk vannforsyning og et stort palass.

Det store ruinområdet på rundt 700 mål ble først utgravd under ledelse av den israelske arkeologen Yigael Yadin (1917–1984) ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, i årene 1955–1958 og i 1968. Et av lagene viste at Hasor ble fullstendig ødelagt og brent i siste halvdel av 1200-tallet fvt., noe Yadin mente bekreftet Bibelens fremstilling av israelittenes erobring av landet (Josva 11,10). Dette er ikke en vanlig oppfatning i dag.

Utgravningene fortsatte i 1990-årene under ledelse av Amnon Ben-Tor fra samme universitet, denne gang i samarbeid med Complutense-universitetet i Madrid. Utgravningene i området pågår fremdeles. En ny sesong er planlagt for sommeren 2024.

Historien

Kanaaneisk vanntunnel

25 meter lang vanntunnel.

Byen er omtalt flere ganger i en rekke viktige tekster fra bronsealderen, noe som viser byens store økonomiske og politiske betydning. Byen nevnes i tekster fra Mari i Irak, og stammer fra 1700-tallet fvt. Kileskrifttekster fra 1300-tallet fvt., funnet i Amarna i Egypt, omfatter to brev fra kongen av Hasor til farao i Egypt.

Arkeologiske utgravninger har vist at bronsealderens Hasor ble brent 1200-tallet fvt., eller tidlig på 1100–tallet fvt. Hvem eller hva som forsårsaket ødeleggelsen er fremdeles sterkt omdiskutert. Mens arkeologen Ben-Tor heller til samme oppfatning som Yadin, og mener vi kan feste lit til bibeltekstene, mente hans kollega, Sharon Zuckerman (1965–2014), som også deltok i utgravningene, at ødeleggelsen av det kanaaneiske Hasor mer sannsynlig var et resultat av indre kanaaneiske stridigheter. Det samme mener arkeologer som Israel Finkelstein. Dette var nettopp den perioden da svært mange av de gamle kanaaneiske bysamfunnene gikk under.

Andre mener at ødeleggelsene kan ha vært utført av egyptiske styrker eller av grupper blant de såkalte «havfolkene», ulike vandrende folkegrupper som slo seg ned i kystområdene langs det østre Middelhav på 1200-tallet og 1100–tallet fvt. Det er fremdeles ingen entydig forklaring på hvor de kom fra, men Egerhavet og/eller øyene i Det østre middelhav er en vanlig forklaring.

Ifølge 1. Kongebok 9,15 ble byen gjenoppbygget under kong Salomo, men helt fra 1950-årene og frem til i dag har det vært uenighet blant arkeologene om hvor mye som ble bygget på kong Salomos tid, og hvor mye som stammer fra de senere herskerne i Nordriket (Samaria). Ben-Tor følger Yadin og hevder at de store bymurene ble bygget på kong Salomos tid. Andre, som arkeologen Israel Finkelstein, mener at disse ble bygget nesten hundre år senere.

Det vi med stor sikkerhet kan si, er at byen hadde sin siste blomstringstid under de mektige nordisraelittiske kongene Omri og Akab på 800-tallet fvt. Det hersker også liten uenighet om at kong Akab bygget de store vanntunnelene som sikret byen vann i tilfelle beleiring.

Byen ble erobret og ødelagt av assyrerkongen Tiglat Pileser i 732 fvt. på hans krigstog mot områdene i vest (2. Kongebok 15,29). En stor del av befolkningen i de erobrede byene ble (ifølge assyriske annaler rundt 13 520 mennesker) ført i eksil til Assyria. Nye innbyggere fra øst ble plassert i de erobrete områdene. Den gamle byen Hasor reiste seg aldri igjen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur