Hasvik – kommune i Finnmark – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Samisk navn

Ákŋoluokta

Administrasjonssenter

Breivikbotn

Fylke

Finnmark

Innbyggertall

979 (2024)

Landareal

534 km²

Høyeste fjell

Kjerringa (959 moh.)

Innbyggernavn

hasvikværing

Målform

bokmål

Kommunenummer

5616 (tidligere 5433 og 2015)

Hasvik kommune i Finnmark fylke.

Hasvik. Oversikt over kirkestedet Hasvik på Sørøya, hvor det er gravd ut forhistoriske tufter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Hasvik er en kommune i Finnmark fylke, sørvest for Hammerfest.

Hasvik omfatter den vestlige del (466 kvadratkilometer) av Sørøya, den nordlige del (85 kvadratkilometer) av Stjernøya og 90 småøyer. Kommunen grenser til Hammerfest, Alta og Loppa. Hasvik ble egen kommune fra 1853 da Loppa herred ble delt i to.

Natur

Mot nord og nordvest vender Hasvik ut mot Nordishavet og mot vest mot Lopphavet. Mellom Sørøya og Stjernøya går Sørøysundet med skipsleia langs kysten. Begge øyene er berglendte og har innskårne, bratte kyster. På nordsiden av Sørøya finnes to fuglefjell, Andotten og Storgalten; begge fredet som naturreservater.

På Sørøya består berggrunnen i nord mest av sedimentære bergarter som glimmerskifer og krystallinsk kalkstein, i den indre del av øya av gneis av eokambrisk alder. Fjellformene i gneisområdet er jevnere, og er verken så bratte eller så høye som i den sørøstlige del av Sørøya og på Stjernøya, hvor mørke magmatiske bergarter (gabbro) opptrer med spisse tinder opptil 959 meter over havet.

Bosetning

Folketall

Kilde:Statistisk sentralbyrå

På vestsiden av Sørøya ligger Hasvik i sør, Sørvær i nord og kommunesenteret Breivikbotn på vestsiden. De fleste småstedene på yttersiden av Sørøya og inne i Sørøysundeter fraflyttet. Ellers finnes noe spredt bebyggelse på vestsiden av Sørøya.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Hasvik. Tettstedene er til sammen 0,9 km².

* Andelen av innbyggerne i Hasvik kommune som bor i tettstedet.

Folketallet i Hasvik har med unntak for 1950- og 1970-årene vært i tilbakegang i etterkrigstiden. I perioden 2001–2011 sank folketallet med 19 prosent. Imidlertid forventes folketallet å øke fra dagens 1000 til 1300 innbyggere i 2050.

Næringsliv

Næringslivet i kommunen er basert på fiske og fiskeforedling. I havområdene rundt Sørøya er det rike fiskefelt. Breivikbotn kalles ofte Lille Lofoten. Lenger til havs er også kjente flyndre- og kveitefelter, Andottklakken. De fleste fiskefartøyene er mindre kystfartøy. Fiskeribedriftene er avhengig av råstoffleveranser fra fremmedflåten. Det finnes både lakse- og torskeoppdrett i kommunen.

Jordbruket drives bare som biyrke basert på sauehold. Betydelig reindriftsnæring finnes på Sørøya med både helårsstamme og fastlandsrein på sommerbeite.

Reiselivsnæringen har etter hvert fått stor betydning. Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskaphar avdeling i Hasvik.

Hasvik er kommunen med niende størst vannkraftproduksjon i Finnmark, men er en liten kraftkommune på landsbasis. Kommunen har ett vannkraftverk, Breivikbotn (i drift fra 1950), med en årlig produksjon på 3,99 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Dønnesfjord vindpark omfatter seks vindturbiner med total effekt på 14,1 MW.

Samferdsel

Riksvei 882 går fra Hasvik til Breivikbotn, og derfra går fylkesvei videre til Sørvær. Det går ferge fra Hasvik til Øksfjord i Loppa kommune, med forbindelse videre til E6. Hasvik lufthavn er kortbaneflyplass med daglige avganger, og det er hurtigbåtforbindelse til Hammerfest og Øksfjord.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Breivikbotn har videregående skole.

Hasvik hører til Finnmark politidistrikt, Vestre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Finnmark regionråd sammen med Alta, Hammerfest, Kvalsund, Loppa, Måsøy og Nordkapp.

Hasvik kommune tilsvarer soknet Hasvik i Alta prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hasvik til Hammerfest fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Hasvik

For statistiske formål er Hasvik kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen ti grunnkretser: Sørvær, Breivik, Dønnesfjord, Børfjord, Øyfjord, Breivikbotn 1, Breivikbotn 2, Hasvik 1, Hasvik 2 og Stjernvåg/Nordfjord.

Historikk og kultur

Hasvik kirke

Det er funnet en rekke hustufter fra steinalderen i kommunen. På Slettnes finnes 11 000 år gamle bosetningsspor.

Ved Hollenderbakken sør for Hasvik er det rester etter en nederlandsk hvalfangststasjon fra 1500-tallet. Hasvik kirke er en åttekantet trekirke som ble bygd i 1955. Dønnesfjord kirke fra 1888, som ble flyttet fra Galten i 1951, er Sørøyas eldste bygning, og den eneste som unngikk tyskernes nedbrenning i 1944. Verdens nordligste fiskefestival arrangeres årlig i Sørvær.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har en oppflygende sølv måke mot en blå bakgrunn; måken er en alminnelig fugl i kommunen.

Navn

Navnet kommer trolig av norrønt hár, ‘båtkeip’; årefeste av krokete trevirke. I Hasvik ligger fjellet Håen, som har fått navn etter sin likhet med en båtkeip.

Eksterne lenker

Litteratur

• Olsen, Håkon H.: Bygdebok for Hasvik, 1965.
• Rossvær, Viggo: Ruinlandskap og modernitet : hverdagsbilder og randsoneerfaringer fra et nord-norsk fiskevær, 1998.

Kommentarer