Herodes Antipas – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Herodes Antipas
Født
20 fvt.
Død
39 evt., Gallia
Familien Herodes
Mynt fra år 34 evt.
Herodes Antipas var sønn av Herodes den store, konge av Judea. Etter hans død i år 4 fvt. delte keiser Augustus (regjerte 27 fvt.–14 evt.) det store riket mellom tre av Herodes' mange sønner. Herodes Antipas ble utnevnt til romersk lydkonge, tetrark, over Galilea og Perea, der han regjerte til år 39 evt. Halvbroren Herodes Arkhelaus fikk tittelen etnark over Judea, og halvbroren Filippus ble lydkonge (tetrark) over de nordlige områdene øst for elven Jordan. Ingen av de tre fikk kongetittel som sin far.
Mye av det vi vet om Herodes Antipas stammer fra den jødiske historieskriveren Josefus Flavius. Bibeltekstene omtaler Herodes Antipas kun som Herodes. Herodes Antipas giftet seg først med en datter av nabateernes konge, Aretas 4., men skilte seg senere fra henne og giftet seg med Herodias, halvbroren Herodes 2.s tidligere hustru. Skilsmissen fra Aretas' datter førte til en væpnet konflikt om landområder, hvor Antipas 4. led nederlag.
Som sin far var Herodes Antipas påvirket av hellenismen og venn av romerne. Han var glad i hellenistisk byggestil, men ble aldri en like stor byggherre som sin far. Hans hovedprosjekt var byggingen av Tiberias (oppkalt etter keiser Tiberius) på vestsiden av Genesaretsjøen. Men han foretok også hellenistisk utsmykking av andre byer, som Sepforis. Han skal likevel ha lagt vekt på å oppføre seg som jøde i offentlig sammenheng og feiret de store jødiske offentlige helligdagene. (Herodesslekten hadde ikke-jødisk opphav.) Han overholdt også det jødiske bildeforbudet, og hans mynter hadde derfor ikke bilde av ham selv. Å gifte seg med en fremdeles levende brors kone var imidlertid ikke tillatt ifølge jødisk religiøs lov, halakha.
I år 39 evt. dro Herodes Antipas og Herodias til Roma for å be om å få en full kongetittel, men han ble anklaget for konspirasjon mot Caligula, og denne lot ham i stedet forvise til Lugdunum (Lyon), i Gallia, hvor han øyensynlig ble drept snart etter (Josefus, Den jødiske oldtidshistorie 18, 240–255.)
Herodes Antipas i bibeltekstene
Ifølge bibeltekstene skal Johannes døperen ha påtalt inngåelsen av Herodes Antipas' ekteskap med brorens tidligere kone. Refsen vakte Herodes Antipas’ harme, og Herodias ville gjerne ha Johannes drept. Antipas lot ham likevel ikke drepe, men Johannes ble fengslet. Ved en stor fødselsdagsfest i festningen Machaerus danset Herodias’ datter fra første ekteskap, Salome, for sin stefar/onkel. Som takk for den fine dansen lovet han henne at hun skulle få et ønske oppfylt. Hun spurte da sin mor om hva hun skulle be om. På sin mors oppfordring, ba hun om å få Johannes' hode på et fat. Livvakten dro umiddelbart til fengselet og drepte ham. Det avhugde hodet ble brakt til piken på et fat, og hun ga det til sin mor. (Markusevangeliet 6,16–29 og Matteusevangeliet 14,3–12) Salome har gått inn i historien som en farlig og forførende kvinne. Dette er blitt et kjent motiv i kunsten, både malerkunst og opera.
Herodes Antipas’ rolle i prosessen mot Jesus (Lukasevangeliet 13,31 og 23,6–12) er omstridt.