Tiberias – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Tiberias
Uttale
tibˈerias
Byen Tiberias ligger inntil en innsjø.
Tiberias er en by i Israel, ved vestbredden av Genesaretsjøen, cirka 200 meter under havets overflate. Byen har 43 600 innbyggere (2017) og er et betydelig turiststed, regionalt handels- og administrasjonssentrum.
Historie
Herodes Antipas grunnla byen cirka 20 evt. blant annet for utnyttelse av de varme kildene på stedet, og oppkalte byen etter den romerske keiseren Tiberius. Byen har fremdeles rester etter romerske bad. Bybosettingen i området er likevel mye eldre, og antatt etablert alt i gamle Israel (Josva 19:35). Etter oppstanden i Judea i 132–135 evt. og utvisningen av jødene fra Jerusalem ble Tiberias senter for jødisk liv og kultur i Israel, og regnes blant de fire byene som blir ansett som hellige innenfor jødisk ortodoksi.
Tiberias var på kristne hender og hovedstad i fyrstedømmet Galilea under korstogene i 1099–1187, og en kort periode fra 1240 til 1247. Slagstedet Hattin, hvor muslimene i 1187 fikk avgjørende seier over korsfarerne, ligger like nordvest for byen, og har fremdeles ruiner etter korsfarernes forsvarsverker og kirker. Rester av bymur med festningstårn er fra osmansk tid, bygd av lokale vasaller og erobrere i perioder fra 1600- til begynnelsen av 1800-tallet.