Hunn – Store norske leksikon (original) (raw)
Steinsetninger på Sydfeltet på Hunn. Gjennom arkeologiske utgravninger er det funnet ansamlinger av brente bein og trekull i tilknytning til steinsetningene. Disse tolkes som levninger etter begravelser, og er C14-daterte til yngre bronsealder/førromersk jernalder.
Hunn er et gravfelt i Borge i Fredrikstad kommune, Østfold, cirka seks kilometer øst for bysenteret. Det er et stort og godt bevart gravfelt med mer enn 100 hauger, røyser og steinringer i skogen øst for Hunn-gårdene.
Hunnfeltet deles vanligvis i tre delfelt, basert på topografiske forhold, gravminnetyper og delvis kronologi. Vestfeltet består av gravhauger, Sydfeltet av runde steinsetninger og Midtfeltet av gravrøyser.
Her var tidligere gjort tilfeldige funn, og i 1950–1953 foretok Universitetets oldsaksamling en systematisk utgravning av en rekke fortidsminner. Foruten til dels rike gravfunn fra eldre romertid til vikingtid kom man over boplass- og åkerrester fra yngre steinalder eller bronsealder. Samtidig ble det også foretatt en undersøkelse av bygdeborgen på Ravneberget, nord for gravplassen. Også i 1970-årene er det gravd på Hunn, og de eldste gravhaugene har vist seg å være fra bronsealderen.
Navnet Hunn er liksom det tilsvarende i Hunndalen, egentlig et elvenavn; etter språkforsker Sophus Bugge kan det høre sammen med et gammelt verb som svarer til gotisk hinþan, 'fange', og sikte til fiskefangst.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Anfinset, Nils, Lene Melheim og Christopher Prescott: Hunnundersøkelsen: Landskap, kosmologi, riter & metallurgi
- Anfinset, Nils: Midtfeltet på Hunn: Impulser og kulturkontakt?
- Resi, Heid Gjøstein: Gravplassen Hunn i Østfold, 1986, isbn 82-7181-052-9
- Skre, Dagfinn: En støpeplass fra bronsealderen. I Østmo, Einar (red.): Fra Østfolds oldtid. Foredrag ved 25-årsjubileet for Universitets arkeologiske stasjon Isegran. Universitetets Oldsaksamling Skrifter 21, s. 125-142. Oslo
- Stylegar, Frans-Arne Hedlund: Dialoger med de døde: Arkeologien og gravskikken