J.R.R. Tolkien (original) (raw)
Faktaboks
J.R.R. Tolkien
John Ronald Reuel Tolkien
Født
3. januar 1892, Bloemfontein, Oranjefristaten (nå i Sør-Afrika)
Død
2. september 1973, Bournemouth, Storbritannia
Kolorert fotografi av Tolkien fra 1940-årene.
J.R.R. Tolkien var en britisk filolog og forfatter. Han er en av verdens mest leste forfattere, særlig kjent for barneboka Hobbiten (1937), fantasyverket Ringenes herre (1954–1955) og den posthumt utgitte Silmarillion (1977).
Liv
John Ronald R. Tolkien. Foto fra 1973.
Tolkien ble født i 1892 av engelske foreldre i Bloemfontein i Oranjefristaten i det nåværende Sør-Afrika. Faren døde i 1896, og Tolkien og broren Hilary ble oppdratt av moren i Birmingham-området i England, i beskjedne kår. Moren døde i 1904, og brødrene kom under vergemål. Den skoleflinke Tolkien fikk i 1910 et stipend til Universitetet i Oxford, hvor han først studerte klassiske fag, og deretter spesialiserte seg i gammelengelsk. Utdannelsen ble avbrutt av første verdenskrig, hvor Tolkien tjenestegjorde som signaloffiser på Vestfronten og blant annet deltok under slaget ved Somme til han fikk skyttergravsfeber.
I 1908 hadde John Ronald møtt Edith Mary Bratt. De giftet seg i 1916, rett før han skulle til fronten. Paret fikk tre sønner og en datter i perioden 1917–1929.
Etter krigen ble Tolkien først medarbeider ved The Oxford English Dictionary, og fra 1920 universitetslektor i engelsk i Leeds, fra 1924 professor. Fra 1925 og til han gikk av i 1959 var han professor i gammelengelsk ved Universitetet i Oxford, først ved Pembroke, senere ved Merton College. Hans mest berømte akademiske arbeid er den skjellsettende artikkelen «Beowulf: The Monsters and the Critics» fra 1936, hvor han argumenterte for at det gammelengelske heltekvadet Beowulf først og fremst måtte oppfattes som et kunstverk snarere enn som kilde til fortidens språk og samfunnsforhold.
I Oxford ble han kjent med C.S. Lewis, og de to utgjorde på 1930-tallet kjernen i den kristne venne- og forfatterkretsen The Inklings. Tolkien var siden barndommen en sterkt troende katolikk.
Den senere delen av Tolkiens liv ble preget av hans økende berømmelse som forfatter av Hobbiten og Ringenes herre. Han flyttet til Bournemouth i 1968, men kom tilbake til Oxford etter Ediths død i 1971. Han døde brått høsten 1973 av komplikasjoner etter et blødende magesår.
Skjønnlitterært forfatterskap
De fleste av Tolkiens skjønnlitterære skrifter kan forstås som deler av et prosjekt han begynte på som ung student, og som er blitt kalt et forsøk på å skape «en mytologi for England». Det startet delvis ut fra hans hobby med å konstruere språk, men enda mer som et framstøt for å sette sammen restene av gammelengelske mytologiske tradisjoner til en større helhet, etter at de var blitt brutt i og med normannernes invasjon av England i 1066. Viktige inspirasjonskilder var Elias Lönnrots «rekonstruksjon» av Kalevala, brødrene Grimms arbeid i Tyskland og N.F.S. Grundtvigs i Skandinavia. Tolkien supplerte det sparsomme gammelengelske materialet med norrønt og til dels finsk stoff, men en stadig større del av «legendariet» ble ting han selv hadde diktet.
Fram til midt på 1930-tallet skrev han en rekke ulike varianter av stoff som senere ble gitt ut i Silmarillion. Noen elementer herfra brukte han i en fortelling han fortalte til barna sine fra ca. 1930. Ved en serie tilfeldigheter ble denne fortellingen i 1937 utgitt som Hobbiten, som ble en moderat suksess. Forlaget bad Tolkien skrive en oppfølger, noe han sa seg villig til. Resultatet forelå ikke før sytten år senere, i form av den nitid gjennomarbeidede og langt mer storslagne Ringenes herre, som i større grad enn Hobbiten dro veksler på _Silmarillion_-stoffet, men var skrevet i en mye mer tilgjengelig stil enn dette.
Tolkien arbeidet videre med _Silmarillion_-stoffet til sin død, men klarte ikke å lage en helhetlig bok av det. Den utgitte versjonen ble sammenstilt av sønnen Christopher, som viet en stor del av sitt liv til å redigere og utgi farens etterlatte skrifter.
Preg og appell
Hobbiten, Ringenes herre og Silmarillion foregår i vår egen verden, men i en fjern, mytisk fortid, hvor det finnes andre tenkende vesener enn i dag. Noen av disse var kjent fra folketroen, som alver, troll og dverger. Hobbiter, en type småvokste og jordnære mennesker, og enter, tre-liknende voktere av gamle skoger, var to typer vesener han selv fant opp.
Hobbiten handler om hvordan hobbiten Bilbo blir narret ut på en farlig ferd av trollmannen Gandalv og tretten dverger for å røve dvergenes skatt tilbake fra dragen Smaug. I Ringenes herre blir det klart at en magisk ring Bilbo kom over på sin reise faktisk er Den ene ringen, smidd av den onde Sauron, Mørkets fyrste, for lenge, lenge siden. Sauron truer med å legge hele verden under sitt redselsvelde, og vil helt sikkert lykkes om han får Ringen tilbake. Bilbos arving Frodo tar på seg det nærmest håpløse oppdraget å ødelegge Ringen midt i Mordor, Saurons skrekkelige rike. Et brorskap med deltakere fra andre frie folk blir dannet for å hjelpe ham, men splittes på grunn av svik. En stor del av boka går med til å skildre Frodos lidelsesfulle ferd til Mordor. På reisen tas blant annet fristelses- og nåde-tematikk opp på ulike måter. Andre deler av boka beskriver krigen mot Sauron og forræderen Sarumann, og den rollen andre medlemmer av brorskapet spilte i denne krigen.
Tolkiens bøker, og spesielt Ringenes herre, har hatt en sterk appell til store lesergrupper. Forfatteren selv benektet at han hadde skrevet Ringenes herre for å viderebringe et bestemt «budskap». Samtidig mente han at menneskets dikterevne, som han trodde var gudgitt, ville avspeile evige sannheter dersom den ble brukt riktig. En rekke kommentatorer har ment at bøkenes appell delvis skyldes at de formidler tydelige etiske verdier satt inn i en ramme leserne ikke opplever som forkynnende. Det er videre pekt på at mange lesere kan finne bøkenes anti-industrialisme og maktkritikk tiltrekkende, og kjenne seg igjen i deres gjennomførte småfolksperspektiv. Helt klart er det at atskillige lesere er blitt fascinert av at Midgard, den verdenen som skildres, er nøye utpenslet med språk, skriftsystemer, historie og så videre, slik at den kan utforskes uavhengig av handlingen i bøkene.
Innflytelse
Forfatterskapet til Tolkien har hatt stor breddevirkning. Det har hatt enorm påvirkning på deler av populærkulturen, spesielt sjangeren fantasy, innen både litteratur og spill, men har også glidd inn som et mer generelt kulturelt referansepunkt. Det har vært gjenstand for økende akademisk interesse siden 1960-tallet, slik at «Tolkienstudier» i dag er et felt med egne faglige tidsskrifter og konferanser. Tolkienforeninger finnes i mange land, inkludert Norge.
Ringenes herre og Hobbiten er dramatisert og filmatisert flere ganger. Peter Jacksons filmtrilogi fra 2001 til 2003 er den bearbeidelsen av Ringenes herre som klart har hatt størst gjennomslag. Jackson har også regissert en filmtrilogi (2012–2014) basert på Hobbiten.
Verker i utvalg (kronologisk)
- «Beowulf: The Monsters and the Critics», 1936.
- The Hobbit (1937); norske utgaver _Hobbiten (_bokmål, 1972, oversatt av Finn Aasen og Oddrun Grønvik; bokmål, 1997, oversatt av Nils Ivar Agøy; nynorsk, 2008, oversatt av Eilev Groven Myhren).
- Farmer Giles of Ham (1949); norsk utgave _Eigil Bonde fra Heim (_bokmål, 1980, oversatt av Torstein Bugge Høverstad).
- The Lord of the Rings (1954–1955); norske utgaver Krigen om ringen (bokmål, 1973–1975, oversatt av Nils Werenskiold), Ringenes herre (bokmål, 1984, oversatt av Torstein Bugge Høverstad), Ringdrotten (nynorsk, 2006, oversatt av Eilev Groven Myhren)
- The Adventures of Tom Bombadil (1962).
- Tree and Leaf (1964); norsk utgave _Trær og blader (_bokmål,1995, oversatt av Johannes H. Berg).
- Smith of Wootton Major (1967); norsk utgave Volund Smed fra Store Skauby (bokmål, 1995, oversatt av Johannes H. Berg).
Posthumt utgitt
- The Silmarillion (1977, norsk utgave Silmarillion, 1994, oversatt av Nils Ivar Agøy). London: Allen & Unwin.
- Unfinished Tales of Númenor and Middle-earth (1980, redigert av Christopher Tolkien. Norsk utgave, Ufullendte fortellinger, 1997, oversatt av Nils Ivar Agøy). London: Allen & Unwin.
- The Letters of J.R.R. Tolkien (1981, redigert av Humphrey Carpenter). London: Allen & Unwin.
- Mr. Bliss (1982, norsk utgave, Herr Lykke 2008). London: Allen & Unwin.
- The History of Middle-earth i tolv bind (1983–1996, redigert av Christopher Tolkien). London: Allen & Unwin; Hunwin Hyman; HarperCollins.
- The Monsters and the Critics and Other Essays (1983, redigert av Christopher Tolkien). London: Allen & Unwin.
- Roverandom (1997, norsk utgave Rundtomrask, 1998, oversatt av Torstein Bugge Høverstad). London: HarperCollins.
- The Children of Húrin (2007, redigert av Christopher Tolkien. Norsk utgave Húrins barn 2007). London: HarperCollins.
- Beren and Lúthien (2017, redigert av Christopher Tolkien). London: HarperCollins.
- The Fall of Gondolin (2018, redigert av Christopher Tolkien). London: HarperCollins.
- The Nature of Middle-earth (2021, redigert av Carl F. Hostetter). London: HarperCollins.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- The Tolkien Estate (offisielt nettsted for Tolkien-boet)
- Tolkien Gateway
Litteratur
- Agøy, Nils Ivar (2003). Mytenes mann: J.R.R. Tolkien og hans forfatterskap. Oslo: Tiden.
- Carpenter, Humphrey (2000). J.R.R. Tolkien: En biografi. Oslo: Tiden.
- Flieger, Verlyn (1983, 2. utgave 2002). Splintered Light: Language and Logos in Tolkien’s World. Grand Rapids, MI: Eerdmans.
- Hammond, Wayne G. & Christina Scull (2006, flere senere utgaver): The J.R.R. Tolkien Companion and Guide. London: HarperCollins.
- Shippey, Tom A. (1981, 3. utgave 2005). The Road to Middle-earth. London: Allen & Unwin; HarperCollins.