Jean-Philippe Rameau – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Jean-Philippe Rameau
Født
25. september 1683, Dijon
Død
12. september 1764, Paris
Jean-Philippe Rameau. Maleri av Jacques-André-Joseph Aved (1702–1766). Musée des beaux-arts i Dijon
Jean-Philippe Rameau var en fransk komponist og musikkteoretiker. Rameau jobbet som organist i en rekke franske byer, deriblant Dijon, Avignon, Clermont-Ferrand, Paris og Lyon.
Rameau var fra 1732 bosatt i Paris og jobbet der fra 1745 som kongelig kammerkomponist. Dette var en høyt verdsatt posisjon som normalt bare ble tildelt kongens fast ansatte musikere. Han ble adlet kort tid før sin død.
Stilistisk bygget Rameau i sine operaer på Jean-Baptiste Lullys nasjonale stil, men var dristigere i harmonikken og mer fantasifull i instrumentasjonen.
I tillegg til tre bøker med verker for cembalo (Pièces de clavecin, 1706–1741) skrev han blant annet operaene:
- Hippolyte et Aricie, 1733
- Castor et Pollux, 1737
- Dardanus, 1739
- Zoroastre, 1749
Gjennom sine teoretiske skrifter var Rameau også med å grunnlegge den moderne harmonilæren (Traité de l'harmonie réduite à ses principes naturels, 1722).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Christensen, Thomas: Rameau and musical thought in the Enlightenment, 1993, isbn 0-521-42040-7
- Foster, Donald H.: Jean-Philippe Rameau : a guide to research, 1989, isbn 0-8240-5645-0
- Girdlestone, Cuthbert M.: Jean-Philippe Rameau : his life and work, rev. ed., 1969, isbn 0-486-21416-8