Joseph Priestley – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Joseph Priestley
Født
14. mars 1733, Yorkshire, England
Død
6. februar 1804, Pennsylvania, USA
Joseph Priestley var en engelsk teolog, filosof, lærer og naturforsker.
I dag er han særlig kjent som pioner i fremstilling av mange gasser, men da han hele livet var en tilhenger av flogiston (et stoff man tidligere trodde ble frigjort ved forbrenning), sto han i opposisjon til Lavoisier og den moderne kjemien. Priestley, som Scheele, var en kvalitativ kjemiker, ikke en kvantitativ kjemiker som Lavoisier. I samtiden ble han mest kjent for sin fremstilling av kunstig mineralvann (selters).
Bakgrunn
Joseph var født i en familie av kalvinister i Yorkshire og var hele livet i opposisjon til den engelske kirke. I 1774 ble han unitar, og i 1794 måtte han forlate England og reise til Pennsylvania hvor han bodde resten av livet.
Priestley var utdannet dissenterprest, men studerte videre en rekke fag noe som viser seg i de rundt 150 større artiklene og bøkene som han skrev i i løpet av livet. Han publiserte mange teologiske og politiske skrifter og en pionerbok i engelsk grammatikk allerede i 1761. Hans første verk i naturvitenskap ble publisert i 1767. Det var en bok på 700 sider om elektrisitetens egenskaper og historie, hvor han beskrev egne eksperimenter inspirert av Benjamin Franklin som hadde kommet på besøk. I 1772 publiserte han et lignende verk om optikk.
Sentrale vitenskapelige bidrag
Studier av gasser ble gjennomført i årene 1774–1786 da Priestley arbeidet for lord Shelburne som fikk innrettet et laboratorium til ham. Ved å oppfange gasser over kvikksølv istedenfor over vann lyktes det ham å isolere lystgass, oksygen, ammoniakk, svoveldioksid og hydrogenklorid som han omtalte under andre navn da han trodde på flogiston. Mest berømt er «deflogistert luft», det vil si oksygengass som han isolerte i august 1774 ved å spalte kvikksølv(II)oksid. Like etter dro han til Lavoisier i Paris hvor han viste hva han hadde gjort. Lavoisier tolket oppdagelsen forskjellig, og hevdet senere at gassen var et grunnstoff som han ga navnet oksygen.
I 1772 fremla Priestley i Royal Society sine observasjoner av planters virkning på luftens sammensetning. Han fant at planter kunne rense luft i et lukket kar som var blitt forurenset ved at et lys hadde brent der eller at dyr hadde oppholdt seg der. Senere forskning ga forklaringen: et brennende lys bruker opp oksygengassen og gir karbondioksidgass. Karbondioksidgassen brukes av planten i fotosyntesen til å fremstille stivelse og oksygengass.