Julius Middelthun – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Julius Middelthun

Født

3. juli 1820, Kongsberg, Buskerud

Død

5. mai 1886, Kristiania (nå Oslo)

Virke

Billedhugger

Familie

Foreldre: Stempelskjærer og medaljør Georg (eg. Gregorius) Middelthun (1779–1831) og Maren Margrethe Jørgensen (1785–1829).

Ugift.

Julius Middelthun var en norsk billedhugger. Han gikk i gullsmedlære i Oslo fra 1836, kom i 1840 til Kunstakademiet i København, blant annet som elev av Herman V. Bissen. Middelthun studerte i Roma i 1851–1860, og modellerte her dåpsengelen til Trefoldighetskirken i Oslo, hugd i marmor under et nytt Roma-opphold i 1865. Etter et par år hjemme, da han blant annet modellerte Wergelands og Welhavens byster til Studentersamfundet (1863), slo han seg igjen ned i København og tok først i 1869 fast bopel i Oslo, hvor han var lærer ved Tegneskolen til sin død.

Hans produksjon består vesentlig av portrettbyster. Noen av dem, som Welhaven-bysten, er i sin klassisistiske formklarhet blant de fineste menneskeskildringer i norsk skulptur. Foruten et terrakottaeksemplar av denne (1867) eier Nasjonalmuseet byster blant annet av Johan Herman Wessel (1865), Ole Jacob Broch (1869), Jacob Aall (1871) og Anton Martin Schweigaard (1870–1872) samt et relieff med nasjonalromantisk emne: Orvarodds budskap (1864).

Av offentlige monumenter i bronse utførte han bysten av Halfdan Kjerulf (1874) og statuen av Schweigaard (1874–1883) i Oslo, den siste et hovedverk i norsk monumentalskulptur, og en Schweigaard-byste i Kragerø (1885). Han var klassisismens betydeligste norske billedhugger og var en dyktig og inspirerende lærer.