Ole Jacob Broch – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Ole Jacob Broch

Født

14. januar 1818, Fredrikstad

Død

5. februar 1889, Sèvres, Frankrike

Virke

Vitenskapsmann og politiker

Familie

Foreldre: Krigskommissær Johan Jørgen Broch (1791–1860; se NBL1, bd. 2) og Jensine Laurentze Bentzen (1790–1877).

Gift 27.10.1843 med Friederike Ernestine Wilhelmine Schmidt (5.2.1823–13.10.1901), datter av taffeldekker Friedrich Wilhelm Schmidt, Berlin, og Louise Wilhelmine Guthertz.

Bror av Jens Peter Broch (1819–86); morbror til Elise Heyerdahl (1858–1921).

Ole Jacob Broch

Ole Jacob Broch. Foto ca. 1880.

Ole Jacob Broch. Portrett fra omkring 1886, antakelig malt av Eilif Peterssen.

Ole Jacob Broch var en norsk vitenskapsmann og politiker.

Utdannelse og forskning

Broch var født i Fredrikstad. Etter examen artium i 1835 studerte han hovedsakelig matematikk, i 1840–1842 i Paris, Berlin og Königsberg (nå Kaliningrad). Etter hjemkomsten opprettet han, sammen med Hartvig Nissen, den senere Nissens skole i 1843. Han fratrådte som bestyrer i 1847, og ble i 1848 lektor i ren matematikk ved Universitetet i Oslo, fra 1858 professor. Han fremmet ved sin undervisning og som eksaminator ved examen artium det matematiske studium i middelskolen og gymnaset. I 1847 tok han doktorgraden på en avhandling om lysets forplantning i enaksige krystaller.

Foruten flere matematiske og fysiske avhandlinger utgav han en rekke lærebøker i elementær og høyere matematikk og mekanikk. Brochs vitenskapelige arbeider vitner om skarpsindighet og usedvanlig energi, men ved siden av disse egenskaper hadde han praktisk skjønn, vidsyn og evne til å omgås mennesker. Dette gjorde ham fortrinnlig skikket for offentlige verv, som medlem av kommisjoner og direksjoner.

Politiker

Sjelden har noen hatt så mange offentlige og halvoffentlige verv som Broch. Han var jernbanedirektør, administrerende direktør i Den norske Creditbank, bankadministrator, medlem av kongelige kommisjoner for telegrafanlegg, skattevesen og mål og vekt. Han var stortingsrepresentant fra Oslo i perioden 1862–1869 og statsråd (sjef for Marinedepartementet) fra 1869 til 1872, da han gikk av, fordi han var uenig med sine kolleger i spørsmålet om statsråders adgang til Stortinget.

Utgivelser

På norsk og fransk utgav han sin fortrinnlige statistiske årbok for Norge i 1867–1871. I 1879 ble han bestyrer for det internasjonale byrå for mål og vekt i Sèvres, med den oppgave å grunnlegge et internasjonalt vitenskapelig mål- og vektsystem. Dette vidløftige arbeid opptok resten av hans liv; ved hans død gjenstod bare et par måneders arbeid før det hadde kunnet avsluttes. Arbeidet ble bare én gang avbrutt, da han i 1884 etter april-ministeriets fall ble kalt hjem av kongen for å danne ny regjering. Da hans forsøk på det måtte oppgis etter et par ukers forgjeves anstrengelser, vendte han tilbake til Paris.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer