Justinian 1. – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Justinian 1.

Justinian I, Justinian den store, latin Flavius Justinianus, opprinnelig navn Petrus Sabbatius

Født

482, Tauresium, Dardania, Det bysantinske riket (i dag i Nord-Makedonia)

Død

14. november 565, Konstantinopel, Det bysantinske riket (nå Istanbul, Tyrkia)

Justinian 1

Justinian 1, utsnitt av mosaikken i San Vitale, Ravenna, fra 547. Keiseren deltar her i en religiøs prosesjon og bærer på hodet et gyllent diadem med perler og edelstener; han har perler i ørene, og purpurkappen er festet med en fibula belagt med edelstener.

Justinian 1. var keiser i Bysants (det østromerske riket) fra 527 til 565 evt. På hans tid nådde riket sin største utstrekning. Han tok initiativet til omfattende revisjoner av romersk rett i en ny lovbok, Corpus juris civilis, og ettertiden har betraktet ham som grunnlegger av latinsk rettsvitenskap.

Bakgrunn

Justinian kom fra den balkanske provinsen Trakia og het opprinnelig Petrus Sabbatinus. Han fikk navnet Justinian da han ble adoptert av sin onkel, keiser Justin, som sørget for å gi ham den beste utdannelse og raskt forfremmet ham. Kort før Justins død var Justinian blitt medkeiser. I 522 giftet han seg med Theodora, som var medregent inntil hun døde i 548.

Keiser

Justinian forsøkte å samle områdene som tidligere hadde tilhørt Romerriket under bysantinsk styre, og riket nådde sin største utstrekning under hans regjeringstid. I nord fikk han stanset den slaviske ekspansjonen, og i øst ble det, etter omfattende krigshandlinger, sluttet fred med sasanidene, som Justinian måtte betale store tributter til ved fredsavtaler i 532 og 562. I sør gjenerobret hærføreren Belisarios Afrika fra vandalene i 533 og deler av Spania kom under bysantinsk kontroll i 551. Etter langvarige kriger sikret generalen Narses herredømmet over deler av Italia for bysantinerne i 553.

Justinian ga juristen Tribonian ansvar for å samle og redigere de romerske lovene i Corpus juris civilis. Verket fikk stor betydning for overleveringen av romerretten. Han foretok omfattende reformer for å effektivisere administrasjonen, og for å få kontroll med statens inntekter og utgifter.

Religiøst stod Justinian på et strengt ortodokst standpunkt, mens Theodora tilhørte monofysittene. Han førte en aktiv religionspolitikk mot hedninger, jøder og kjettere, og engasjerte seg ofte i kirkelige forhold. I 529 ble de gjenværende hedenske helligdommene stengt, blant annet det berømte i Aten, som var grunnlagt av Platon mer enn 900 år tidligere.

Streng religionspolitikk, nye skatter og tiltak mot korrupte embetsmenn gjorde keiseren upopulær både i den gamle eliten og blant folk flest. I 532 utviklet den såkalte nika-oppstanden seg fra opptøyer i hippodromen til et politisk opprør med lansering av en motkeiser. Det var med nød og neppe Justinian kunne ri stormen av og det sies at Theodoras bistand skal ha vært avgjørende. Selv skal keiseren ha vært arbeidsom og utholdende, men også mistenksom og smålig, spesielt overfor sine hærførere.

Byggherre

Justinian var også en av antikkens siste store byggherrer. Han var blant annet byggherre for Hagia Sofia-kirken i Konstantinopel og San Vitale i Ravenna. Også Fødselskirken i Betlehem ble oppført i hans tid. Han bygde også en rekke festninger langs grensene mot sasanidene i dagens Tyrkia, Syria og Irak.

Pest og klimakrise

I perioden 536 til 540 rammet to store vulkanutbrudd, som førte til kaldere globalt klima. Krisen førte til misvekst og hungersnød i riket. Den kortvarige klimakrisen fikk følge av en mer langvarig trend med kaldere og tørrere klima i Middelhavsområdet. Dette reduserte jordbrukspotensialet og skatteinntjeningen. I 541 startet den justinianske pesten, som i løpet av flere bølger kan ha tatt livet av mer enn en tredel av innbyggerne i Det bysantinske riket. Selv om disse krisene også rammet bysantinernes naboer og fiender førte de til at riket var varig svekket da Justinian døde i 565, og de fleste gjenerobringene hans varte ikke lenge etter hans død.

Kilder

Justinian og hans regjeringstid er godt kjent gjennom hoffhistorikeren Prokopios' offisielle historie om Justinians mange kriger. Prokopios skrev også et verk om Justinians mange byggeprosjekter og dessuten den såkalte «hemmelige historien», et alternativt historieverk som tegner et svært negativt bilde av keiserparet. Perioden dekkes også blant annet av verket Kronografia av Johannes Malalas.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (2)