Kaldea – Store norske leksikon (original) (raw)
Anton Nyström, Allmän kulturhistoria eller det mänskliga lifvet i dess utveckling, bind 2 (1901)
Den såkalte mosaikkstandart fra Ur, et intarsiaarbeid fra 1. dynasti, ca. 2500 fvt. Man ser blant annet avbildet scener fra livet ved en sumerisk konges hoff. British Museum, London.
Kaldea er en gammel betegnelse på den sørlige delen av Mesopotamia. Betegnelsen Kaldea var opprinnelig knyttet til området ved Persiabukta og nevnes første gang i annalene til den assyriske kongen Assurnasirpal 2, som regjerte cirka 884–859 fvt.
Betegnelsen Kaldea forekommer også i Det gamle testamente og Tanakh. Ifølge tekstene var Ur i Kaldea stamfaren Abrahams opprinnelige fedreland. ( 1. Mosebok, kapittel 11, vers 28 og 31, samt kapittel 12, vers 1.
Kaldeerne var et innvandret semittisk stammefolk. Mye tyder på at kaldeerne kan ha vært beslektet med arameerne. I flere hundre år kjempet kaldeerne om herredømmet over Babylonia, før de til slutt fikk den endelige makten og grunnla Det nybabylonske riket (cirka 620–539 fvt.)
Historien
Kaldeerhøvdingen Marduk-apla-iddina 2, Bibelens Merodak Baladan, fra området rundt Nippur, forsøkte å ta makten i Babylon allerede rundt år 734 fvt., men ble raskt beseiret av den assyriske kongen Tiglat Pileser 3, som regjerte cirka 744–727 fvt. Et stort antall kaldeere ble deportert til Assyria.
På grunn av uroligheter i Babylon i forbindelse med Sargon 2s overtakelse av makten i Assyria, klarte Merodak Baladan å innta Babylons trone cirka 721–710 fvt., inntil han ble beseiret av Sargon 2, som utnevnte seg selv til konge i Babylon og regjerte cirka 722–705 fvt. Han deporterte også et stort antall kaldeere til Assyria. Rundt år 703 fvt. foretok kaldeerhøvdingen et nytt fremstøt og satte seg på ny fast i Babylon. Men han måtte igjen vike plassen, denne gang for den assyriske kongen Sanherib, som regjerte cirka 704–681 fvt. Merodak Baladan unnslapp imidlertid, og opprørene mot assyrerne fortsatte.
I 694 fvt. gikk Sanherib til nytt angrep på kaldeerne, men klarte lenge ikke å knuse opprørerne og deres allierte. Men til slutt fikk assyrerne overtaket og Babylon ble utsatt for en langvarig beleiring. Byen overga seg i 689 fvt., dens skatter ble ført til Assyria og byen lagt i grus.
Kampen mellom assyrere og kaldeere om herredømmet i Babylon endte likevel med seier for kaldeerne. En ny lokal leder, etter alt å dømme av kaldeisk opphav, tok navnet Nabopolassar, og regjerte cirka 626–605 fvt. Han ble grunnleggeren av det nybabylonske riket, også kalt «det kaldeiske dynasti». Etter at Ninive var erobret i 612 fvt., ble også det sørlige Assyria innlemmet i dette riket. Under Nabopolassars sønn Nebukadnesar 2 som regjerte cirka 604–561, nådde det nye riket høydepunktet av sin makt. Det kaldeiske rike ble styrtet i 539 fvt. av perserkongen Kyros 2 (den store).
I den greske antikken og hos klassikerne ble kaldeer ensbetydende med 'babyloner' og 'astrolog'.