Kyros 2. den store – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Kyros 2. den store

Korush, engelsk Cyrus

Død

Ved elven Syr Darja i Sentral-Asia.

Kyros 2. den store var konge av Persia fra cirka 559–530 fvt. Han tilhørte den persiske fyrsteslekten akemenidene, og var opprinnelig fyrste av Anshan i Elam. Han regnes som grunnleggeren av det persiske verdensriket.

Ifølge den greske historieskiveren Herodot vant han i 550 fvt. over sin lensherre, mederkongen Astyages og inntok hans residens Ekbatana. Støttet til en vel rustet og ledet hær erobret han storparten av Iran og underla seg Lydia i kamp med Kroisos 546 fvt.. Han tok Babylon i år 539 fvt., men skal ha latt Marduk-kulten fortsette som før. Kyros falt 530 fvt. i strid med et folk i Turkestan og ble begravd i Pasargadae i Persis.

Kyros' toleranse overfor fremmede religioner, et klart politisk trekk, er særlig kjent fra tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh, der det fortelles om hvordan han gav jødene tillatelse og hjelp til å vende tilbake fra eksilet i Babylon. Han skal også ha gitt dem midler til å gjenoppbygge tempelet i Jerusalem som var ødelagt av Nebukadnesar 2 i 586 fvt. (Esras bok 1).

At disse beskrivelsene kan ha sin rot i virkeligheten bekreftes gjennom den såkalte Kyros-sylinderen, en keramikksylinder med tekst i akkadisk kileskrift fra 500-tallet fvt. Teksten priser Kyros, og roser ham blant annet for å ha latt bortførte og undertrykte folk vende hjem og for å ha bidratt til å restaurere deres templer og helligdommer.

Xenofons skildring av Kyros' liv har liten historisk verdi.