Kheiron – Store norske leksikon (original) (raw)
Kheiron framstilt i gresk svartfigur-stil på en _dinos-_vase, en bolle ment for blanding av vin og vann. Vasen er datert til ca. 580-570 fvt. Motivet for hele vasen er bryllupet mellom Pelevs og Thetis (foreldrene til helten Akilles). På bilde er figurene fra venstre til høyre: Kheiron, Hebe og Dionysos, som er kommet som gjester til bryllupet.
Kheiron er en guddommelig kentaur i gresk mytologi kjent for sin visdom og medisinske kunnskap. Han er sønn av nymfen Filyra og Kronos, som hadde forvandlet seg selv til en hest. Kronos er også Zevs’ far, og slik er han en halvbror av Zevs.
Faktaboks
Uttale
khˈeiron
Kheiron ble som regel fremstilt i klassisk tid slik alle kentaurer ble opprinnelig, med en fullt menneskelig kropp bare med en ekstra hestebakdel.
Som lærer i ødemarken
Kheiron holder til ved fjellet Pelion i Thessalia. Flere helter, som Jason, Jason og Medeas sønn Medus, Akilles, Aristaios, Aktaion, så vel som den senere legeguden Asklepios, ble oppdratt av ham i ødemarken. Dette speiler hvordan det å være i ødemarken spilte en sentral rolle i mange greske overgangsriter fra gutt til mann.
Tapet av udødelighet
Kheiron ble såret av en forgiftet pil skutt ved et uhell av Herakles. Siden Kheiron var udødelig, kunne han ikke dø uansett hvor skadelig og smertefull giften var. Halvbroren Zevs lot Kheiron følgelig gi slipp på sin udødelighet, slik at han til slutt kunne dø. Etter sin død ble Kheiron satt på himmelen enten som stjernebildet Skytten eller Kentauren.