Kronos – Store norske leksikon (original) (raw)

Kronos, gresk gud. Ifølge Hesiods dikt var Kronos kongen i det gamle gudedynastiet. Han var den yngste av titanene, sønn av Uranos og Gaia (himmel og jord), gift med Rhea, og far til Poseidon, Hera, Hestia, Hades, Demeter og Zevs.

Kronos slukte etterkommerne sine etter hvert som de ble født av frykt for å miste herredømmet. Den yngste av sønnene, Zevs, unnslapp, og tok opp kampen med Kronos, som måtte kaste opp igjen de barna han hadde slukt. Støttet av hekatonkheirene og kyklopene seiret Zevs og den nye gudeslekten, og Kronos ble stengt inne i Tartaros.

Det var kult av Kronos i Olympia og Athen. I fortellingene om verdensaldrene er Kronos' tid det samme som den gylne tid. Romerne identifiserte Kronos med Saturn, andre med Bel.